Kva driv forfattarar med i ferien? Kan forfattarar ta heilt fri? I ein serie skal vi høyre kva forfattarar brukar sommaren til, fri eller skriving eller begge delar. I dag: Beate Muri.

– Kva er ferie for deg som forfattar?

– For meg er ferie å være i andre omgivelser og gjøre noe annet enn jeg gjør hjemme. Som å bo i et hus med hage i København. Det er luksus for oss som bor i blokk ellers. Hele familien elsker København, og vi har i flere år vært så heldige å få passe et bindingsverkshus i en av byens forsteder. Ferie er å være der i hagen eller sykle rundt for å lære byen å kjenne og trekke inn den spesielle København-atmosfæren.

– Kor mykje tar du deg fri frå skrivinga i sommar?

– Denne sommeren hadde jeg tenkt å ta helt fri, men så ble jeg plutselig tilbudt et skriveoppdrag fra høsten av, så jeg bør nok begynne med litt forarbeid og planlegging i hvert fall.

– Er sommaren ei god skrivetid for deg?

– Jeg kan nok ikke si det. Det er lettere å holde disiplinen oppe ellers i året. Men er det noe som henger over meg, så jobber jeg sjøl om det er sommer. For noen år sida ødela jeg litt av Kroatia-ferien på den måten. Jeg trodde jeg hadde deadline rett over sommeren. Mens resten av familien sola seg og bada, tilbrakte jeg mye tid i skyggen for å rette opp et manus. Etter ferien viste det seg at illustratøren var langtidssjuk og boka utsatt. Det skulle jeg gjerne visst før jeg dro. Redaktøren ønska nok å holde presset oppe. Men boka kom ikke ut før et par år seinere.

– Klarer du uansett å ta deg heilt fri frå skrivinga? Eller har du karakterar eller hendingar som følgjer med deg?

– Det er ingen karakterer som forfølger meg, men det kan dukke opp ideer som jeg må skrible ned hovedtrekka til for ikke å miste dem, så pcen er med.

– Arbeider du med bok for tida, vil du ev seia litt av kva det er?

– Jeg har akkurat avslutta sakprosabarnebok om 17. mai-feiringa, så nå unner jeg meg å ikke ha konkrete planer. Men noen ideer har begynt å summe, og kanskje kommer de ned på papiret. Det vil i alle fall føles som luksus hvis jeg skulle få tid og råd til å dikte noe igjen.

– Har du ferdig bok som kjem til hausten, ev kva da?

– Nei.

– Er det ei bok du gler deg til å lesa i sommar?

– I den grad det blir lesing, blir det nok lydbøker for egen del. Jeg har ikke bestemt meg for hva. Det blir nok også høytlesing for familien. Jeg har lånt dansk krim på biblioteket, blant annet Gutten i kofferten av Lene Kaaberbøl og Agnete Friis.

– Har du eit godt ferieleseminne du kan dele?

– Da må jeg tilbake til barndommen. Faren min jobba for Norsk Stadnamnarkiv, og vi tilbrakte alle sommerferieukene i Nordland. Han jakta på gamle mennesker for å intervjue dem om hva steder ble kalt og hvordan navna ble uttalt. Vi kjørte bil fra sted til sted, en grå Mercedes Benz 1958-modell, og vi bodde i campinghytter eller på skoler. Det var langt mellom lekekameratene. Men frynsegodet var fri tilgang til skolebibliotekene. På en sofa på et lærerværelse et eller annet sted i Nordland leste jeg «Vi på Saltkråkan». Jeg hadde sett TV-serien og hadde alle karakterene og de svenske replikkene i hodet. Foreldra mine har fortalt at jeg lo høyt og var vanskelig å få kontakt med. Da jeg mange år seinere skulle lese boka for dattera mi, blei det helt feil at boka var på norsk. Jeg prøvde å simultanoversette, men hukommelsen strakk ikke til. Det endte med at vi kjøpte boka på svensk også. Da ble det riktig.

– Kva er ein god sommardag/sommarkveld for deg?

– Å sykle på kryss og tvers i København, oppdage gamle og nye kafeer og severdigheter, ta små stopp og pauser der det faller oss inn, kanskje ta et bad på Amager strand, dra hjem i hagen for å spille kubbe, grille, og – når det mørkner – sitte rundt et bålfat, nippe til et glass hvitvin og prate og le sammen med familien og gode venner.