Torsdag 9. oktober ankom to forventningsfulle NBU-medlemmer Reykjavik for å delta på den nordiske barnebokfestivalen Páfugl úti í mýri – Påfuglen i myra. Festivalen foregikk i Nordens hus, som ligger i et myrområde.
Av Linn T. Sunne og Elen Betanzo
Inga Sætre
Inga Sætre var en av de norske forfatterne som deltok. Hun ble intervjuet om sitt arbeid med den grafiske romanen Fallteknikk, en av de nominerte til Nordisk råds litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur i 2013.
Sætre kunne fortelle at hun hadde begynt med å forestille seg hva det absolutt verste hun kunne tenke seg som ungdom var, og hatt det som utgangspunkt for den grafiske romanen hun lagde. Vi fikk også vite at hun hadde brukt lenger tid på å skisse og planlegge enn å lage de ferdige tegningene, som ser litt nonchalant slurvete ut. Når hun valgte et så jentete tema (ung jente flytter hjemmefra og blir gravid) i en ganske maskulint dominert bransje, var det viktig for henne at det ikke ble for pent og pyntelig.
Etter dette var det offisiell åpning av festivalen, og vi fikk trent mingleferdighetene våre før vi trippet hjem over myra.
Fredag var den store fagdagen, og festivalen arrangerte seminaret The future of Children’s literature i Nordens hus. Her skulle vi både se nærmere på hva som rører seg av trender i den nordiske barne- og ungdomslitteraturen i dag, og også diskutere denne litteraturens fremtidsutsikter.
Den norske litteraturviteren Nina Goga tegnet først opp noen linjer i norsk barnelitteratur, med spesielt fokus på tre temaer som hun kalte for divorce, death and dignity. Goga snakket dessuten om hvordan allerede eksisterende historier i flere nye norske bildebøker fungerer som underlag for nye historier, slik som i Bjørn F. Rørvik og Gry Moursunds bøker om Bukkene Bruse, i Kubbe lager skyggeteater av Åshild Kanstad Johnsen og i Historia om korleis hunden fekk våt snute av Kennet Steven og Øyvind Torseter.
Deretter snakket den danske redaktøren Anette Øster om barne- og ungdomslitteratur sett fra en redaktørs ståsted. Hun snakket om young adult-sjangeren som en stadig voksende kategori, samtidig som hun merket seg at stadig flere bildebøker beregnet på et eldre publikum utgis nå. Hun snakket også om hvordan barnelitteraturen speiler verden, og at den realistiske boka er på vei tilbake. Dessuten mente hun å se et voksende marked for grafiske romaner og tegneserier. Og i disse e-bok-tider spådde hun at vi i fremtiden ville få se flere bøker som leker med mulighetene innenfor papirmediet. For hva er det egentlig papirboka kan som ikke e-boka kan?
Den svenske barnebokforfatteren Mårten Melin holdt dessuten et underholdende lite innlegg om voksne som beveger seg i nostalgialand når de skal kjøpe bøker til barna sine. Helst vil de jo bare kjøpe sine egne barndomsklassikere! Men de gamle klassikerne speiler ofte gamle verdier og samfunn, mente Melin, og kan i verste fall føre til at dagens barn ikke kjenner seg igjen i litteraturen de får tilbudt. Slik pekte han rett på et stort problem i dagens bokmarked, nemlig dette at mye av den nye nordiske barne- og ungdomslitteraturen forsvinner bort fra leserne sine.
Etter interessante paneldebatter, der et av de store diskusjonstemaene var om barn faktisk leser, ble nordiske barnebokforfattere og illustratører busset ut til Bessastadir i fantastisk solskinn. Der ble vi tatt godt imot av den islandske presidenten, som fortalte om Bessastadirs historie (på islandsk) og om litteraturens plass på øya (heldigvis på engelsk!) . Statuene i Reykjavik er av diktere, ikke av presidenter, kunne han fortelle.
Festivalen varte fra 9. til 12. oktober, og de norske forfatterne som deltok, var Håkon Øvreås og Øyvind Torseter, Gro Dahle, Inga Sætre, og Maret Anna Sara.