Foto: Ane Sangnes
– For meg begynner skriveprosessen gjerne med en idé, og idéer lever sitt eget liv. Noen utarter til å bli noveller, mens andre skriker etter illustrasjoner og et yngre publikum. For meg handler det om å kjenne på formen på historiene, hvor de vil og hva de vil bli, og nå har det i hvert fall hendt to ganger at de vil bli illustrerte bøker.
Det sier Jan Grue, som for få dagar sidan vart votert inn som ein av åtte nye NBU-medlemmer. I tillegg til fire novellesamlingar og nokre fagbøker har han gitt ut to bøker for barn, begge illustrerte.
– Den ene heter «Oliver» og er en alternativ historie om hvordan rullestolene ble oppfunnet, med tegninger av underlige dyr og steampunk-inspirerte maskiner utført av Eivind Gulliksen. Den andre, som kom ut i år, heter «Skadedyr», er illustrert av Lilian Brøgger og handler om alle dyrene som går hardt inn for ødelegge hverdagen – beveren som stopper til sluket, apen som spiser én og én sokk, maurene som gjemmer smarttelefonen i vaskemaskinen.
– Kvifor ville du bli forfattar?
– Ville og ville – det kom litt uventet på, omtrent da jeg var ferdigutdannet på universitetet. En av disse idéene hadde spunnet rundt i hodet mens jeg skrev masteroppgave, og så fikk jeg det for meg at det kanskje kunne bli en roman. Det ble det, riktignok en ganske dårlig roman, som heldigvis aldri ble utgitt. Men det kom flere idéer.
– Er det noko sak du er spesielt opptatt av som forfattar?
– Rommet for fantasi, tror jeg. Det er dyrt å lage spillefilm og vanskelig å tegne (jeg er svært takknemlig for at det finnes illustratører), men med et par setninger kan jeg stable på beina et helt nytt og til tider velfungerende univers, et som er verd å utforske. Og det er noe jeg liker å gjøre.
– Kva likar du best å gjera når du ikkje skriv?
– Til daglig jobber jeg som forsker, så det blir en del skriving (og lesing) også utenom den litterære tiden. Men jeg liker godt å se film, fordi det er en kunstform jeg verken mestrer eller forsøker å mestre. Det er et privilegium bare å kunne være mottaker av kunst og fortellinger, å ta imot en gave fra noen andre.
– Kva forventningar har du til NBU?
– Jeg gleder meg til å bli med i et forum der andre har meninger om hva barnelitteratur og ungdomslitteratur kan være, til å diskutere poetikk, og ikke minst til å lære mer om samspillet mellom tekst og bilder. Jeg har lært veldig mye av samarbeidet med redaktører og illustratører så langt, og håper den prosessen vil fortsette.