Kathrine Nedrejord (f. 1987) debuterte med voksenromanen Transitt i 2010 og har skrevet ytterligere to romaner for voksne. I 2016 ga hun ut ungdomsromanen Hvem er jeg når du blir borte?, som ble nominert til Trollkrittet. Fjorårets Slepp meg ble nominert til Uprisen, og i år er hun aktuell med sin tredje roman for ungdom, Det Sara skjuler, som tar utgangspunkt i en voldtekt i et lite miljø i Karasjok.
Kathrine Nedrejord. Foto: Kari Live Rønningen
Hva betydde bøker for deg i oppveksten?
Alt! Ifølge foreldrene mine elska jeg bøker lenge før jeg skjønte nøyaktig hva det var. Og jeg foretrakk å leke med dem fremfor vanlige leketøy. Jeg må vel ha skjønt at det var der historiene kom fra, og derfor blitt trukket mot dem. Jeg blei lest for, og så snart jeg lærte det leste jeg mye sjøl, hjemme og på biblioteket. Bøker var det beste i verden.
Hvorfor ville du bli forfatter?
Det begynte vel med at jeg likte å fortelle historier. Før jeg lærte å skrive, lagde jeg teateroppsetninger, men så snart jeg kunne skrive, begynte jeg med det. Og jeg har egentlig aldri slutta. Det var en hobby som blei et yrke. Jeg håpa alltid at det skulle gå, men man veit jo aldri. I dag er jeg veldig takknemlig for at jeg kan leve av noe jeg synes er så artig.
Hvorfor valgte du å skrive for ungdom?
Det er flere grunner. For det første husker jeg godt hvor viktig bøker var for meg da jeg var lita, og hvor stort inntrykk litteraturopplevelsene gjorde den gangen. For det andre er mye jeg gjerne vil ta opp med barn og unge, gjennom litteraturen. Jeg vil gjerne skrive bøker eller historier jeg skulle ønske var der da jeg var på den alderen.
Er det en rød tråd eller fellesnevner i bøkene dine?
Jeg ser jo at utenforskap og identitet går igjen. Det har å gjøre med den samiske bakgrunnen min, og hvor problematisk jeg til tider har hatt det med den. Og jeg veit at jeg ikke er den eneste som ikke helt veit hvilken plass jeg har i verden. Mange barn og unge, samiske eller ikke, baler med de samme spørsmålene.
Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?
Jeg er nok spesielt opptatt av mangfold i barne- og ungdomsbøker. At ikke alle skal komme fra samme miljø og ha samme bakgrunn. Det var nok et savn for meg sjøl da jeg var yngre, og det tok tid å finne de titlene og bøkene som svarte til det savnet. De finnes jo, men det skader ikke med flere!
Hva liker du å gjøre når du ikke skriver?
Jeg er glad i å reise, lage god mat, pusle puslespill og lære språk. Kort sagt: Jeg er ganske nerdete av meg.
Helt til slutt, hvilke forventninger har du til NBU?
Møte kollegaer, få sjansen til å dele erfaringer og bli bedre kjent med barne- og ungdomslitteratur-Norge.