Nominasjonane til Kritikarprisen for beste skjønnlitterære barne- og ungdomsbok utgitt i 2021 er offentleggjort.
Og dei nominerte er:
– Linde Hagerup: En venn for lite, Cappelen Damm
– Hilde Hodnefjeld: Uppsa, Gyldendal
– Kine Jeanette Solberg: Ikke lov å le, Aschehoug
– Erlend Skjetne: Eit anna blikk, Flamme
NBU gratulerer!
Prisen blir delt ut 3. mars.
Her er grunngjevingane til juryen, som har bestått av litteraturkritikarane Ingvild Bræin, Kristine Isaksen og Egon Låstad:
Linde Hagerup: En venn for lite, Cappelen Damm
Sara og Helene er bestevenninner – unntatt når de krangler. Når Saras foreldre informerer om at hele familien snart må bo i Bergen, bestemmer barna seg for å stikke kjepper i hjulene for flyttingen.
Linde Hagerups roman har et lite og oversiktlig univers, med skolen og de to venninnenes hjem som hovedarenaer for handlingen. I dette universet skjer det imponerende mye. Det store spørsmålet boken reiser er: Hvor stor rett har foreldre til å ta avgjørelser på vegne av barna, når disse avgjørelsene er livsinngripende for dem?
Med enkle grep og stor presisjon tegner forfatteren opp persongalleriet og samhandlingsdynamikken deres. Replikkene er troverdige, enten de er saftige, syrlige, illsinte, følsomme eller forsonende. Særlig er dialogene mellom far og Sara en fryd å lese. De forskjellige personlighetene kommer til uttrykk gjennom ordene de bruker, og det er interessant å observere hvor lett situasjoner krasjer på grunn av misforståelser og feiltolkninger. Boken er temperaturrik, og følelsen av at noe står på spill ledsager handlingen. En venn for lite bærer i seg en god dose menneskekunnskap og viser hvor mye dramatikk tilsynelatende enkle hverdager kan inneholde.
Hilde Hodnefjeld: Uppsa, Gyldendal
Et barn og en far på øyferie er utgangspunktet for bildeboken Uppsa av Hilde Hodnefjeld. Tittelen spiller på uhellene som skjer rundt barnet – og kjeften de utløser hos den voksne. Det vanskelige og usagte mellom de to tar form av en illevarslende kråke – en ulykkesfugl, eller urokråke, om du vil.
«Sånne fugler må man leve med», forklarer en fisker som gradvis hjelper dem med å bryte det destruktive mønsteret som består av klumsing og kjeft. Det er først når far og barn klarer å forsone seg med livets små og store uhell, at det vanskelige løser seg opp. Hodnefjelds skjøre strek understreker budskapet i boken. Det handler om å akseptere og verdsette det ikke-perfekte og sårbare.
I boken tegner forfatteren et raust og presist bilde av barnlig utforskertrang, hvor ulykkesfuglen etter hvert blir den som gir barnet vinger. Med et mangefasettert budskap i bunn og med en sinnrik bruk av virkemidler har Hilde Hodnefjeld laget en bildebok man blir både klok og glad av å lese.
Kine Jeanette Solberg: Ikke lov å le, Aschehoug
Kaja og moren har nettopp flyttet til et nytt sted, etter noen «episoder» Kaja har stelt i stand på den forrige skolen. Heller ikke nå synes hun det er lett å oppføre seg etter forventningene. Hun sier de rareste ting til folk («Gråter du fordi du er bitte litt tjukk?»), har et rufsete temperament, og hører hjemme i de introvertes rekker. På den andre siden er hun flink til å løpe og sykle fort og søke opp artige fun facts på Internett. Hun er snartenkt, observant og slagferdig, og hun kommer godt overens med nabodamen Grete, som er like sosialt skrudd som henne selv.
Kine Jeanette Solberg har skrevet en morsom, snerten og klok roman der det å passe inn ikke er det viktigste. Løsningen er å finne sin plass i et sosialt rom, med sin egen originalitet og lydhørhet for andre. Boken er særdeles velskrevet. Det vrimler av formuleringer det er verdt å stanse ved og lese høyt. Bilder og metaforer er ikke forslitte, og forfatterens sans for timing og dramaturgi er eksemplarisk.
Erlend Skjetne: Eit anna blikk, Flamme
Ungdomsromanen Eit anna blikk handler om mindreårige afghanske flyktninger på et mottak i en liten bygd i Nord-Norge. Tenåringen Anwar bruker tiden på å lære norsk mens han avventer myndighetenes avgjørelse om opphold. Stilene og dagboksnotatene hans er fulle av språklige krumspring, og har en humor som fint balanserer de ellers så alvorlige temaene. Eit anna blikk er litterært smart i struktur og språk. Boken inneholder mye livsdrama, men er dempet og observerende i stilen. Leseren må selv pusle brikkene sammen for å forstå hva som foregår rundt hovedpersonen. Slutten kaster nytt lys over handlingen, og gjør at man umiddelbart får lyst til å lese boken på nytt.
Det er lett å se hvor ensom Anwar er sammenlignet med romkameraten Walid, som både er sjarmerende og dyktig i fotball. Men også Walid er sårbar og alene når det butter. Denne livserfaringen er så troverdig og rørende beskrevet, at den sitter i leseren lenge. Tittelen er sjeldent god fordi boka gir oss nettopp det den lover: et annet blikk på norsk kultur og norske ungdommer. Det kjennes viktig at ungdomstiden på flyktningmottak også finnes i litteraturen vår. Eit anna blikk er en litterært helstøpt roman og full av perspektiver vi trenger.