Nylig ble det klart at innkjøpsordningen for sakprosa får 10 millioner kroner ekstra i potten. Dette er et viktig løft for sjangeren, sier NBUs leder Alexander Løken.

Fram til nå har Kulturrådets innkjøpsordning for sakprosa hatt rundt 25 millioner kroner å rutte med. Det har vist seg å være altfor lite. I årets første innkjøpsrunde var 38 sakprosabøker for barn og unge påmeldt ordningen. 26 fikk avslag, det vil si hele 70 % .

NBU har lenge etterlyst en styrking av innkjøpsordningen for sakprosa, senest i statsbudsjetthøringen i oktober. Det samme har naturlig nok sakprosaens største fanebærer, Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening (NFFO). Etter budsjettforhandlingene mellom SV, Ap og SP er vi nå et stykke på vei. Ti nye millioner kroner i potten betyr at det kan kjøpes inn flere sakprosatitler i året til landets biblioteker.

— Nå vet vi ikke ennå hvordan disse midlene fordeler seg mellom ordningen for voksne og ordningen for barn og unge, sier NFFOs generalsekretær Arne Vestbø til NBU. — Men det er liten tvil om at de ti millionene uansett er en stor anerkjennelse til sakprosaen som sjanger generelt, og helt konkret vil bidra til at flere forfattere får bedre betalt for de sakprosabøkene de skriver.  Og dette gjør jo at også forlagene bør satse enda mer på sakprosa framover.

Han tror likevel ikke denne styrkingen av innkjøpsordningen alene er løsningen på at det gis ut altfor lite nyskrevet sakprosa for barn og unge i Norge. Selv har NFFO for eksempel etablert Bjørn Arilds forfatterskole for å få flere skrivende til å få øynene opp for denne sjangeren.

Generalsekretær Arne Vestbø (t.v.) og styreleder Aage Borchgrevink i NFFO jubler over ti millioner ekstra til ordningen. Foto: Ilja C. Hendel/NFFO

 

(Foto forside: NBU)