Nora Brech hadde illustrert en rekke bøker og omslag for andre før hun debuterte som bildebokforfatter med Cornelia og jungelmaskinen i 2017. Nå står hun bak fire bildebøker der dyr og fugler spiller viktige roller.
– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?
– Bøker betydde alt for meg i oppveksten. Mine to hovedinteresser var tegning og lesing, men skulle jeg valgt én av disse, hadde det nok blitt lesing. Jeg husker følelsen av å forsvinne helt inn i en bok, og så komme tilbake til meg selv igjen. Den opplevelsen hadde jeg ofte som barn, men den er dessverre ikke like lett å oppdrive som voksen. Det er vel kanskje noe av grunnen til at jeg er litt opphengt i den litterære verdenen for barn.
– Hvorfor ville du bli forfatter?
– Som nevnt elsket jeg følelsen av å kunne forsvinne inn i en bok. Etter hvert tegnet jeg også mer og ble opptatt av visuell historieformidling. Jeg har vel alltid hatt et behov for å skape noe, uten at jeg nødvendigvis har tenkt på det på den måten.
– Hvorfor valgte du å skrive og illustrere for barn og unge?
– Mine sterkeste opplevelser rundt litteratur stammer fra barne- og ungdomstiden, så jeg har kanskje hatt et ønske om å skape lignende opplevelser for barn og unge i dag. Og så er jeg jo tegner, og da ble det naturlig å inkorporere illustrasjon i bøkene mine. Gjennomillustrerte bøker er jo som regel rettet mot barn, så veien ble litt til av seg selv.
– Finnes det en rød tråd i bøkene dine?
– En fellesnevner er natur og dyr. Jeg er opptatt av å ta vare på planeten vår og alle skapningene som lever her.
– Hva er du opptatt av som forfatter?
– Jeg er opptatt av å formidle temaer som jeg mener er viktige for barn å få med seg fra ung alder. Vennskap og ensomhet går jo igjen, og så dyrevelferd, da.
– Hva liker du å gjøre når du ikke skriver?
– Jeg liker det meste, vil jeg si, og prøver alltid å være positiv til å prøve nye ting. Jeg streber etter å få tid til å være aktiv, selv om det ikke alltid er like lett. Jeg er veldig sosial og er glad i å tilbringe tid med venner, og så elsker jeg å være sammen med den lille familien min på tre.
– Hvilke forventninger har du til NBU?
– Jeg tenker at jeg kan forhøre meg med NBU dersom jeg har faglige spørsmål eller spørsmål om hvilke rettigheter jeg har som forfatter. Jeg ser på NBUs medlemmer som en stor gruppe kollegaer som har sitt virke i samme felt. Håper også å få deltatt på tilstelninger og få møtt andre medlemmer der!