Helene Flood er psykologen og forskeren som ble suksessforfatter nærmest over natten med den psykologiske thrilleren Terapeuten (2019), som ble solgt til hele 23 land før utgivelse. Men hun debuterte faktisk med en ungdomsbok allerede i 2008. Femten år senere er hun aktuell med sin andre bok for unge lesere, Øya som glitrer i sølv. 

Helene Flood (f. 1982) er fra Bærum og bosatt i Oslo. Hun har gitt ut to barne- og ungdomsbøker og snart tre bøker for voksne. Foto: Julie Pike

– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

– Jeg var bokorm, av typen som leste under dyna med lommelykt (og i situasjoner som får meg til å fremstå langt mer nerdete enn smuglesing på kveldstid). Jeg elsket serielitteraturen til foreldregenerasjonen (Hardyguttene, Frøken Detektiv, Fem-serien og så videre), Ronja Røverdatter, Mio min Mio og absolutt alt av Maria Gripe. Jeg tror ikke jeg kan uttrykke sterkt nok hva Gripes skygge-serie har betydd for meg – ingen voksenbok har kommet i posisjon til å påvirke meg så sterkt som det de bøkene gjorde.  

– Hvorfor ville du bli forfatter?

– Jeg elsker å fortelle historier, og har gjort det så lenge jeg kan huske. At det går an å leve av det, er nesten ikke til å tro. 

– Hvorfor valgte du å skrive for barn og unge?

– Faktisk tenkte jeg at jeg ikke skulle skrive for dem, fordi jeg synes det er skummelt. Som lesende barn var det få ting jeg mislikte mer enn når jeg følte at forfatteren snakket ned til meg, i en slik grad at jeg er blitt livredd for å gjøre det selv: Tenk om jeg skulle komme til å undervurdere leserne mine! Men så dukket det opp en historie så god at jeg bare måtte fortelle den, så da tok jeg sjansen likevel. 

– Finnes det en rød tråd i bøkene dine?

– Noen temaer kommer jeg stadig tilbake til. Hvor langt vi er villige til å gå for å unngå det vi frykter, for eksempel. 

– Hva er du opptatt av som forfatter?

– Å skrive om sanne, sammensatte mennesker. Flate karakterer er min største allergi som forfatter. 

– Hva liker du å gjøre når du ikke skriver? 

– Jeg liker å nyte slakke sommerdager, å fjase og kose meg med folk jeg er glad i, samt å reise til ukjente steder, for så å gjøre akkurat det jeg har lyst til, og kanskje ingenting i det hele tatt, når jeg først er fremme. 

– Hvilke forventninger har du til NBU?

– Håper på fagfellesskap, hjelp og støtte ved behov, og samtaler om det vi alle driver med.