Nytt medlem: Martin Fyrileiv

Martin Fyrileiv (f. 1977) er oppvokst i Namsos. I dag bor han i Stavanger med samboer og to bonusbarn. Foto: Tone Rogstad

– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

– Moren min leste høyt for oss barna fra blant annet Huset på prærien, og vi hadde alltid noen bøker i bokhylla. Bobseybarna- og Hardy-bøkene hadde vi noen eksempler av som jeg likte å bla i, men jeg var ingen lesehest og hadde ikke den store interessen for lesing i de tidlige barneårene.

Det jeg hadde interesse for, derimot, var fantasy og rollespill. Jeg elsket å lese i rollespillbøker, skape fantasyverdener og drømme ut fortellinger på tegnearket. Jeg tegnet kart og skapte mine egne rammer rundt hvordan en fantasyverden skulle være. Som femteklassing leste jeg Hobbiten og Ringenes herre, og med det var interessen for fantasy forseglet, men det tok lang tid før jeg virkelig ble interessert i få ned ord på papiret, slik at det skulle bli en fortelling ut av det.  

– Hvorfor ville du bli forfatter?

– Under lærerutdanningen våknet interessen for litteratur. Jeg begynte å skrive på Bergtatt – Portvokteren allerede i 2006/2007. Da hadde jeg ikke noe mål med skrivinga annet enn at jeg ønsket å få utløp for skapelsestrangen, litt som i barneårene da jeg tegnet kart og skapte verdener i min egen fantasi.  

Voksenversjonen av meg fikk tilsvarende glede gjennom å skrive. At jeg til slutt ble forfatter, var egentlig ganske tilfeldig. I 2011 hadde Schibsted forlag en manuskonkurranse for barne- og ungdomsforfattere. Siden jeg hadde et råutkast av et manus liggende i skrivebordsskuffen, tenkte jeg at jeg bare måtte få sendt det inn til konkurransen. Hva hadde jeg å tape? Absolutt ingenting!

I løpet av sommeren, samme år, mener jeg å huske, sa det pling i datamaskinen, og jeg hadde fått en e-post fra Schibsted forlag som sa at jeg var en av fem stipendvinnere med intensjonsavtale om utgivelse, og at forlaget inviterte meg til forlagets sommerfest på Hovedøya. Det var en opplevelse jeg aldri vil glemme, å bli antatt av et forlag, og det på første forsøk. Jeg hadde i utgangspunktet bare tro på at det var noe som kun ville skje andre enn meg.  

– Hvorfor valgte du å skrive for barn?

– Jeg startet som sagt å skrive på Bergtatt-serien da jeg studerte til å bli lærer. Jeg ønsket vel å skrive barne- og ungdomslitteratur fordi veldig mange barn der ute sliter med å lese godt. Spesielt en del gutter henger etter i leseutviklingen i skolen. Jeg ønsket å skrive en fortelling som skulle øke leselysten til barn, slik at de kunne få oppleve samme glede jeg hadde med å dykke inn i fantasysjangeren og rollespill da jeg var liten. Barn er også veldig takknemlige lesere, og de er dønn ærlige om du skriver noe de ikke liker.  

– Finnes det en rød tråd i bøkene dine?

– Så langt har norrøn mytologi, norsk folketro og overtro vært en rød tråd. Jeg utdyper ingenting i fortellingene, men det ligger der som en kulisse. Den som vil lese mer om emnet, må selv finne det. Røttene som ligger under norsk kultur, språk og identitet fra gammelt av, er med på å drive fortellingen fremover.  

I Bergtatt er Einar en slags antihelt. Han blir en del plaget av andre elever og faller utenfor det sosiale miljøet på skolen, som en god del barn gjør i dag. Han oppfatter seg selv som annerledes. Selv om han har sære interesser og er utenfor, viser det seg at han, fremfor noen andre, virkelig er den rette. Situasjonen han er vant til, blir snudd helt på hodet. Kontraster som lys og mørke, håp og håpløshet er en nerve i begge bøkene. Det må være mørke for at det skal være lys, men aldri uten litt humor på veien.  

– Hva er du opptatt av som forfatter?

– Å skape leseglede er noe av det jeg brenner for. Jeg har skrevet tre intensive lesekurs for grunnskolen, og har selv jobbet som lesekurslærer for mellomtrinnet i flere år. Språk er en viktig del av vår identitet, og det å beherske lesing godt har uendelig mye å si for barns utvikling og ikke minst barns selvbilde og faglige forståelse.

Det har også mye å si for vårt demokratiske samfunn at vi har en befolkning som behersker å lese, skaffe til veie informasjon, være kritiske tenkere og omfavne ytringsfriheten, som de siste årene har blitt utvannet. Vi må bruke ytringsfriheten for at den skal leve videre. Det er nok av eksempler på unge og voksne som er aktive i politikk, som mer eller mindre blir truet til taushet og inaktivitet av meningsmotstandere som ikke eier folkeskikk eller skamvett. At enkelte opplever å bli truet til taushet, er en direkte trussel mot ytringsfriheten og demokratiet vårt. Enhver forfatter som skriver og publiserer, er derfor en særdeles viktig stemme i samfunnet.  

– Hva liker du å gjøre når du ikke skriver? 

– Jeg er en person som er avhengig av å få utløp for en form for kreativitet. Jeg har nok litt for mange interesser og kan få litt «dilla» i perioder fordi jeg trenger variasjon. Jeg liker å fiske, male, snekre, dyrke matplanter i hagen, jazz, serier samt å trene. Problemet mitt er at døgnet bare har 24 timer. En stor del av den våkne delen må jeg jo ha en vanlig jobb også, for det er umulig for de fleste å leve av å være forfatter. 

– Hvilke forventninger har du til NBU?

– For meg er norsk barnelitteratur minst like viktig som norsk voksenlitteratur. Det er også viktig å få den fram i mylderet av utenlandsk barnelitteratur, som tar stor plass i bokhandlene. NBU sin rolle knyttet til forfatternes økonomiske kår gjennom avtaleverket som er forhandlet fram, er viktig. Å være forfatter i Norge gir fortsatt mer kulturell og sosial kapital enn økonomisk gevinst. Derfor er det viktig at noen forhandler fram vilkår som gjør at forfatteren, som faktisk skriver og skaper bøkene forlag og bokhandelkjedene tjener penger på, også får en rettferdig del av den økonomiske kaka. NBU gjør en særdeles viktig jobb for en liten, men sårbar yrkesgruppe som ofte må ha en annen dagjobb i bunn.