I dag ble det kjent hvem som er nominert til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok. NBU gratulerer!
Illustrasjon: Ragnar Aalbu
De nominerte for beste barne- og ungdomsbok er:
Lars Joachim Grimstad og Per Dybvig: «Hvor ble det av?», Aschehoug
Åse Ombustvedt og Hilde Hodnefjeld: «Elg i soloppgang», Vigmostad & Bjørke
Maria Parr: «Oskar og eg», Samlaget
Anja Dahle Øverbye: «Tarjei, 13 år», Samlaget
Juryen består av Ingvild Bræin, Kristine Isaksen og Egon Låstad. Her følger begrunnelsene deres:
Lars Joachim Grimstad og Per Dybvig: «Hvor ble det av?», Aschehoug
Fra balkongen tar Jonas en måke inn i leiligheten, den ser ut til å trenge omsorg. Det gjør den ikke. Kanskje er det Jonas og pappa som etter hvert trenger assistanse, for hvor ble det av maten? Hvor ble det av sjampoen, ballen, frakken, regningene og TV-en? Åke Måke blir stadig feitere. Samtidig blir den snusfornuftige styreformannen i borettslaget stadig mer pågående fordi husleia ikke er betalt – og måker inne er i alle fall ikke lov.
Lars Joachim Grimstads tekst er forbilledlig knapp, og tro mot konseptet om at alt forsvinner. Illustratør Per Dybvig er humoristisk i sin strek, som når måken får en TV på tvers i kråsen – men også foruroligende. I det siste bildet sitter Åke Måke i en stol med en drink i fanget, rester av noe spiselig i nebbet, og blikket hvilende på halvmånen i nattemørket. Hvor ble det av Jonas og pappa?
Bildeboken kan sies å handle om overforbruk, å gi noen lillefingeren, om hva som skjer når man tar ville dyr inn i hus – eller om en gutt som blir så oppslukt av en måke at verden rundt ham forsvinner. Boken er først og fremst en original, overraskende og herlig upedagogisk fortelling som ikke er låst til noe annet enn sin egen utførelse.
Åse Ombustvedt og Hilde Hodnefjeld: «Elg i soloppgang», Vigmostad & Bjørke
Elgen i denne bildeboken elsker å være bussjåfør! Om dagen kan han kjøre rundt med bestevennen Ada, og om natten sover han trygt på busstaket sitt i friluft. Et frynsegode ved jobben er å plukke opp rømlinger fra aldershjemmet: «Siden dere har rømt skal dere få sitte på gratis», smiler Elg. Ken Keseys roman «Gjøkeredet» (1962) spøker i bakgrunnen.
Forfatter Åse Ombustvedt og illustratør Hilde Hodnefjeld har laget en forfriskende fabel om grenseskillene mellom natur og sivilisasjon. Hva skjer hvis dyrene vender naturen ryggen og entrer storsamfunnet? En elg som bussjåfør virker absurd. Redselen når jegerens elghund går om bord, oppleves derimot helt reell.
Kan man flykte fra seg selv? Og hvem definerer egentlig hva eller hvem man er? «Elg i soloppgang» reiser flere eksistensielle spørsmål av denne typen – på humoristisk og tilsynelatende enkelt vis. Hilde Hodnefjelds illustrasjoner er som skapt for fortellingen, fulle av kroppsspråk, personlighet og følelser. Bussen blir et symbol på en ny orden, hvor barn og gamle får definere hva som er lov og ikke. En ny soloppgang er i vente.
Maria Parr: «Oskar og eg», Samlaget Åtteårige Ida er sjefen og har overkøya. Lillebror Oskar betrakter verden fra underkøya. Når søskenparet ikke er på rommet, kan de være ute og leke steinalder, plukke markjordbær eller bygge broer. Maria Parr presenterer ikke bare ett, men to utfyllende barneblikk på de samme hendelsene, slik at man kan glede seg over å sammenlikne og utforske dem sammen. Også forholdet mellom barn og voksne er realistisk og komplekst beskrevet.
Romanen er en helstøpt høytlesningsbok, med kapitler som kan leses selvstendig da hvert enkelt av dem har en avsluttende fortelling med egen spenningskurve. Samtidig bygger de opp til en større helhet, hvor Parr bearbeider det som har hendt – og stålsetter leseren for det som skal komme.
Maria Parr skriver fram fine mennesker i et idyllisk univers man ønsker å være i over tid. Handlingen foregår i et rotnorsk miljø fylt med hverdager og gleder av det jordnære slaget, supplert med partier av ektefølt dramatikk. Romanen, som er illustrert av Åshild Irgens, er full av følelsesladde øyeblikk og menneskeklokskap.
Anja Dahle Øverbye: «Tarjei, 13 år», Samlaget Anja Dahle Øverbyes oppvekstskildring om skilsmissetenåringen Tarjei er en triumf av en tegneserie – rå og naken i uttrykket, med evnen til å vekke dyp empati hos leseren. Fortellingen viser hvilken avgrunn som kan oppstå mellom foreldre og barn når voksne blir for selvopptatte.
Tarjei og lillebroren må pendle mellom to hjem, og trettenåringen kommer ikke overens med stefaren. Dette hovedsporet i handlingen dveler Øverbye ved i en slik grad at leseren kjenner Tarjeis smerte og sinne på kroppen. Bilderutene er tett på handlingen og inngir ofte en klaustrofobisk stemning. Godt er det da at hovedpersonen kan flykte ut – til venner og gryende forelskelser. Øverbyes bilder åpner seg med farger og liv i disse sekvensene.
Den særegne, styggvakre illustrasjonsstilen løfter utgivelsen opp i elitedivisjon. Tegningene er bekmørke, grå og dystre, men samtidig rike på teksturer og detaljer som lyser opp. Eksperimenteringen med vannfarger, blekk og kull gir full uttelling for historien. Få bøker viser som «Tarjei, 13 år» hvordan følelsene sprenger seg på fra innsiden, og hvor keitete og hungrige på nærhet tenåringene er.
Vinnerne av litteraturkritikerprisene for bokåret 2023 blir offentliggjort torsdag 7. mars kl. 14.00 på Litteraturhuset i Oslo.
Kritikerprisene blir støttet av Bokhandlerforeningen, Den norskeForfatterforening, Den norske Forleggerforening, Forfatterforbundet, Norsk Journalistlag, Norsk Oversetterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.