Trollkrittet er NBUs debutantpris og går til en lovende barne- eller ungdomsbokdebutant. Prisen ble delt ut for første gang i 2011.

I år er disse tre debutantene nominert:

Heidi Marie Vestrheim for Jenny Fender, Gyldendal.

Kjersti Synneva Moen for Grip den føkkings dagen, Aschehoug.

Håkon Solheim Marcus for Villdyr, Aschehoug.

Her kommer juryens begrunnelse for valget:

Heidi Marie Vestrheim (f. 1977) er programleder i TV og radio, musiker, låtskriver og forfatter. Vestrheim har tatt en toårig forfatterutdanning ved Norsk barnebokinstitutt.  Foto: Jan Khür

Heidi Marie Vestrheim: Jenny Fender. Gyldendal

Å ha en drøm om å bli Rockestjerne samtidig som man bor i en bitte liten eplebygd på vestlandet kan være ganske utfordrende når man er 12 år. Og da nærmeste nabo, bandmedlem og bestevenn i tillegg skal flytte helt til Stavanger, blir det nesten umulig å være Jenny Fender. For hva skal skje med bandet Nabovarsel? Må Jenny Fender og Signe Casio parkere rockekarrieren allerede før den har begynt? Og hva vil skje med vennskapet deres? Hvordan skal Jenny overleve en hel sommer alene, kun i selskap av Sider og tusenvis av turister?

Heidi Marie Vesteims debutbok har sjarm i bøtter og spann. Vestlandsbygda er skildret med mye varme og kjærlighet, men det er også plass til Jennys frustrasjon over å være så langt fra alt som skjer.  Samtidig flytter det en ny naboen inn i det tomme huset til Signe. En jente som går i svart, har trommesett i kjelleren og er eldre enn Jenny Fender. En jente som får Jenny til å skjelve og oppføre seg rart uten at hun helt skjønner hvorfor.

Foruten om epler og gryende forelskelse, får også musikk stor plass i Vestreims Debutroman. Bruken av låter som kapittelinndeling, gir ekstra stemning og trøkk, og forankrer fortellingen i den musikken som betyr så mye for Jenny Fender, Signe Casio og den nye jenta.

Jenny Fender er sjarmerende roman  om å vokse opp utenfor allfarvei, om å ha store drømmer og kanskje enda større følelser. Den handler om vennskap og forelskelse, og forsøke å manøvrere seg gjennom den kaotiske overgangen mellom barn og voksen.

Kjersti Synneva Moen (f. 1995) er illustratør og tegneserieskaper. Hun kommer fra Selbu i Trøndelag, men bor og arbeider som frilanser i Oslo. Foto: Agnete Brun

Kjersti Synneva Moen: Grip den føkkings dagen. Aschehoug

«The start of something new brings the hope of something great. Anything is possible». I alle fall i følge skiltet som pryder hybelen til Amalie og hennes beste venninne Vilja. Som en påminner for alt det vakre hybellivet vil bringe, selvsagt. Her har vi jenter med glimt i øyet og som er kvikke i replikken. Men så har de jo nettopp flyttet på hybel for å kickstarte voksenlivet, det vil si starte på kunstlinja. Amalie på KDA (kunst, design og arkitektur), Vilja på musikk. Men ingenting blir som Amalie hadde tenkt. Det «voksne» livet byr på store utfordringer. Amalie sliter med å passe inn i klassemiljøet, mens Vilja finner flokken sin umiddelbart. Hva skjedde med de magiske fredagskveldene bare de to skulle ha? Der de sammen skulle le av teite quotes og teite folk?

Riktignok finnes det en som vil henge med Amalie, nemlig Ivar, den mest klisjéfulle klysa som finnes. «No struggle, no progress» er Ivars mantra. Selvfølgelig er han den flinkeste i klassen og har masse følgere. Amalie havner litt motvillig under vingene hans og går på akkord med seg selv. Hun erfarer at alle inspoquotes om livet kan ta seg en bolle og at blanke ark faktisk bare er tomme.

Heldigvis har Amalie skisseboka si. Arkene er ikke blanke særlig lenge, for hun bærer skisseboka med seg som en ekstra kroppsdel. Denne viser seg å være en god venn, et sted å finne ut av tankene sine og ironisk nok finne seg selv. Teksten består av håndskrevet dialog. Noen oppslag trenger ikke tekst i det hele tatt, for bildene bærer handlingen. Av og til bryter det med oppslag fra Amalies skissebok. Dette oppleves som forfriskende pauser, nærmest små kapittelstart, der Amalie uttrykker følelsene sine og får utløp for frustrasjon. Det er et grep som knytter leseren nærmere hovedkarakteren. Streken er energisk, løs, men likevel sikker. Karakterene er uttrykksfulle både i mimikk og kroppsspråk. Paletten har noe 70-talls ved seg, og den oppmerksomme leser vil legge merke til at bokens tre sentrale karakterer har markant røde ører, noe som gjør at de står ut fra mengden. Vi møter mange andre karakterer også, og selv om de er fiktive, er det noe deilig gjenkjennelig med alle vi møter i denne sterke debuten.

Håkon Solheim Marcus (f. 1989) har en AD-bachelor fra Westerdals og en master i skrivekunst fra NBI. Han er opprinnelig fra Tønsberg, men har tilbragt mye av sitt liv i fantasiverdener. Foto: Agnete Brun.

Håkon Solheim Marcus for Villdyr

Å være tenåring og kjenne seg annerledes, er kanskje ungdomsbokklisjeen over noen. Om man i tilegg skriver fantasy, befinner man seg raskt i et tettvokst klisjélandskap. Da er det viktig med god orienteringsevne. Håkon Solheim Marcus debuterte høsten 2023 med fantasyfortellingen Villdyr, og viste umiddelbart at han hadde kunnskap om både kart og terreng.

I Villdyr møter vi Embla, som nettopp føler seg utenfor og annerledes. Hun føler seg utenfor på skolen, utenfor i familien, ja, utenfor selve verden. Da hun blir filmet på skolen, i det hun bryter ut i et slags primalskrik, topper alt seg, og alt Embla ønsker, er å forsvinne. Og det man ønsker seg, må man passe seg for.

For det er ikke bare medelever og jevnaldrende som har sett, og delt, videoen av Emblas primalskrik, skriket har sågar gitt gjenklang inn i en parallell verden, en verden av hamskiftere. En tordivel tar plutselig kontakt med Embla. Og kan det tenkes, er det mulig, at Embla kjenner seg annerledes, nettopp fordi hun ER annerledes?

Villdyr er en klassisk portalfantasy, som kjenner, og bruker sjangerens tradisjon og grep på fruktbart vis. Det er tydelige nikk til klassikere som Harry Potter, Dødslekene og Den mørke Materien, for å nevne noen, men Marcus er selvsikker, og dyktig nok til å skape et eget univers, og, til å bryte noen av sjangerens aller sterkeste forestillinger, når det trengs.

Dette gjør Villdyr til et friskt og gjennomført bidrag til sjangeren. Det er en rik verden Håkon Marcus har skapt, en verden som gir stort rom til å utvikle både karakterer og intrige videre. På toppen av dette, er Villdyr skrevet med et overskudd som også gjør dette til veldig morsom lesning.

Prisen består av et diplom og 25 000 kroner og deles ut under NBUs årsmøte på Leangkollen i Asker 16. mars.