Aleksander Kirkwood Brown (f.1984) ser på skrivingen som en lek mellom den voksne Aleksander og barnet han en gang var. Og han synes det er alt for gøy å skrive for barn- og unge til i det hele tatt å vurdere å skrive for voksne!
– Hvorfor skriver du, Aleksander Kirkwood Brown?
– Først og fremst fordi det er gøy! Om man er så heldig at man kan leve av å skrive, så er det virkelig verdens beste jobb. Å skrive er på mange måter å leke, men med et voksent blikk. Som om den voksne meg og barnet i meg jobber sammen. Jeg opplever det også som en veldig meningsfylt måte å bearbeide, reflektere og utforske livet og verden på.
– Hva er din skriverutine?
– Veldig rutinepreget. Jeg trenger faste, forutsigbare rammer. Etter at sønnen min drar på skolen, går jeg inn på kontoret og skriver frem til lunsj. Etterpå skriver jeg videre frem til sønnen min er ferdig på skole eller SFO, og da er arbeidsdagen min over. Hvis jeg har veldig mye å gjøre, hender det at jeg jobber litt etter at han har lagt seg. Men jeg prøver å unngå å jobbe i helger og langt utover kvelden. Etter ca. kl. 21 fungerer hjernen min gradvis dårligere, og jeg trenger å ha et par timer med bare avslapning på slutten av en dag.
– Er du en plotter, eller skriver du uten plan?
– Helt klart en plotter. Jeg bruker mye tid på å utvikle karakterer og handlingsforløp i forkant av selve skrivingen. Når jeg begynner å skrive har jeg en ganske detaljert outline, men det er viktig at den er løs nok til at jeg kan leke meg innenfor strukturen, og oppdage nye muligheter underveis.
– Hva gjør du når du står fast?
– Går en tur. Det er litt mystisk, men i 99 prosent av tilfellene der jeg står fast kommer de forløsende ideene om jeg bare rusler meg en tur. Ellers går jeg og plager kona mi, som også sitter hjemme og skriver. Jeg anbefaler alle forfattere å gifte seg med en annen kreativ person, for da har man alltid noen å kaste ball med!
– Hvilke forfattere inspirerer deg?
– Stephen King og Neil Gaiman er de forfatterne som har betydd mest for meg. Av norske forfattere har bøkene til Tor Åge Bringsværd fulgt meg hele livet. Ellers er jeg også veldig glad i tegneserier, og der er Carl Barks og Don Rosa store forbilder. I det siste har jeg hatt store glede av å oppdage grøsserne til T. Kingfisher (pseudonymet til Ursula Vernon).
– Har du en rød tråd i forfatterskapet?
– Jeg har i vært fall hentet inspirasjon fra norske eventyr og folklore i flere bøker, tegneserier og filmer jeg har laget. Norsk folketro er så rik og spennende at jeg blir aldri helt ferdig med dette stoffet. Det føles også givende å være med på å holde kulturarven i live, og trekke frem igjen gamle sagn og myter som kanskje er i ferd med å gå i glemmeboken.
– Hvordan har det å være medlem av NBU hjulpet ditt forfatterskap?
– Det føles veldig betryggende å ha en forening som kjemper for mine rettigheter, og som kan svare på alle spørsmål jeg måtte ha om kontrakter og lignende. Og ikke minst er det å være forfatter en ganske ensom jobb, så det er hyggelig å være del av et fellesskap.
– Hvordan syns du forfattertilværelsen har endret seg siden du debuterte for x år siden?
– Da jeg debuterte som forfatter jobbet og studerte jeg, og skrev på fritiden. Nå skriver jeg på heltid, så rent personlig er det en ganske stor forskjell. I begynnelsen av karrieren strevde jeg også litt med å finne hva som var riktig medium for meg, men etter hvert fant jeg ut at man trenger jo ikke begrense seg til én ting, og jeg er utrolig glad for at jeg kan veksle mellom å skrive bøker, tegneserier og manus for film og TV.
– Er det noen andre sjangere du har lyst til å prøve eller målgrupper du kunne tenke deg å skrive for?
– Det hender jeg får spørsmål om når jeg skal skrive en voksenbok (underforstått: Når skal du skrive en EKTE bok?). Men det har jeg ingen planer om, det er altfor gøy å skrive barnebøker. Men det er alltid spennende å prøve seg i nye sjangre. Jeg har skrevet en postapokalyptisk tegneserie for ungdom («Skare», illustrert av Thomas Falla Eriksen, Strand forlag), men kunne godt tenke meg å skrive en mer rendyrket science fiction-bok/tegneserie for barn.
– Er det én bok du er spesielt stolt over, eller av andre grunner du har lyst til å trekke fram?
– Som regel er det alltid den siste boken jeg har laget som jeg er mest fornøyd med. Men om jeg skal trekke frem én bok som jeg er litt ekstra stolt av, så må det være «Bzzz – Verdens minste bankran» (Omnipax, 2018). Det er en kjapp, lettlest og tøysete bok om noen mygg som skal rane blodbanken. Andreas Iversen lagde veldig morsomme illustrasjoner til historien. Tilbakemeldingene vi har fått tyder på at det ble en sånn bok som er morsom både for både for barn og voksne, og da tenker jeg at vi at lyktes med noe.