Elin Viktoria Unstad (f. 1978) debuterte med ungdomsromanen VEGA – Kampen for en ny verden i 2017, og fulgte opp med den psykologiske thrilleren Brådypt i år, også den for ungdom.

Elin VIktoria Unstad. Foto: Anne-Marte Mundal

Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

De betydde masse. Jeg dykket langt ned i mange bøker. Jeg drømte meg bort. Jeg dro ukjente steder og opplevde mye. Det vil også si at jeg leste overalt. Jeg leste mens jeg gikk. Jeg leste mens jeg spiste (om jeg fikk lov). Jeg leste i fly og buss og tog og bil (og nektet for å bli kvalm av det). I en periode øvde jeg på å klare et kunststykke jeg hadde sett på sirkus. Det var å få bena over hodet og ved siden av ansiktet mens jeg lå på magen. For å få til det måtte jeg bli ekstra myk. Så jeg satt blant annet mye i spagaten mens jeg leste. Jeg fikk kunststykket delvis til også. Det skal sies at det ikke var særlig behagelig.

Hvorfor ville du bli forfatter?

Jeg har alltid hatt lyst til å bli forfatter. Så lenge jeg kan huske og antakeligvis enda lenger enn det også. Jeg vet ikke hvor tanken kom fra. Jeg har alltid elsket bøker, men jeg kan ikke huske å ha møtt, sett eller opplevd en forfatter som barn. Det første beviset på skrivingen min er fra da jeg var fem år og insisterte på at farfar skulle skrive ned små tekster på mine vegne. Jeg kunne ikke skrive selv ennå. Den første teksten min er et slags dikt på to linjer som handler om en lysestake.

Hvorfor har du valgt å skrive for ungdom?

Det er i de bøkene jeg føler meg mest hjemme, rett og slett. Det kan være jeg er delvis barn eller ungdom i hodet fortsatt. Jeg håper det, og jeg tviler på at jeg kommer til å slutte med det. Da jeg begynte å skrive igjen som voksen, prøvde jeg meg først på en krimroman, deretter på en samtidsroman. Ingen av dem ønsket jeg å lese gjennom selv. Dermed ble de liggende i skrivebordsskuffen (aka en gammel pc eller disk et sted). Så fikk jeg ideen til debutboka mi, VEGA, og den har jeg lest gjennom haugevis av ganger. For det manuset nektet jeg å gi opp. Siden det har jeg ikke hatt noe ønske om å skrive for andre målgrupper. 

Har du en rød tråd eller fellesnevner i bøkene dine?

Det er et vanskelig spørsmål. Jeg tror ikke jeg har noen sterk rød tråd. Det kan være jeg har en litt blek rød tråd. I så fall er det at alle hovedkarakterene mine blir misforstått av omverdenen. Men det kan være det gjelder alle karakterer i alle bøker. Det kan også være det gjelder alle mennesker i hele verden. 

Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?

Jeg er opptatt av å underholde barn og ungdom. Og jeg er opptatt av å underholde meg selv mens jeg skriver for barn og ungdom. Det er gøy. Det var gøy da jeg skrev om en lysestake som femåring. Det er gøy mens jeg skriver om hårbørster i kjøleskapet som 41-åring. Jeg satser på at det fortsatt vil være gøy i årevis. Neste gang får jeg putte lysestaken i kjøleskapet sammen med hårbørsten. Nei da. Eller jo da.

Hva liker du best å gjøre når du ikke skriver?

Det må bli å gjøre noe sammen med «alle» guttene mine. Jeg har tre sønner og en mann. Det er sjelden jeg kjeder meg, for å si det sånn. Ellers liker jeg å gå på tur i skogen, lese bøker, se serier, gjøre yoga og spise sjokolade (bare ikke alt på samme tid).

Til slutt, hvilke forventninger har du til NBU?

NBU jobber med alt som hører til det å være barne- og ungdomsbokforfatter, både økonomisk, politisk, faglig og sosialt. Alt det er naturligvis viktig for meg. Dermed forventer jeg at de fortsetter med den gode jobben de gjør, og at jeg får være med på det.