I dagens samfunn møter barna våre en krevende tekstjungel fra blant annet reklame, tekst på TV, internett, aviser og ikke minst skolebøker. Det blir hevdet fra faglig hold at lesekompetanse er en av de viktigste forutsetningene for læring, og for å ta seg fram i et moderne samfunn. Ifølge Jørgen Lorentzen er lesing også selve kardinalveien til det å snakke og kommunisere. Han er spesielt opptatt av at det er viktig å få gutter til å lese, fordi undersøkelser viser at gutter har sakket akterut de senere årene når det gjelder lesekompetanse. Jo tidligere barna opplever gleden ved å lese, desto større er sjansene for at de skal bli lesende mennesker seinere i livet. Lesekompetanse er noe man erverver gjennom en lang prosess som bør starte helt fra barna er i førskolealder. Skolen har en svært viktig oppgave i å lære elevene å lese samt å stimulere elevene til å lese mest mulig når de mestrer det rent lesetekniske.
Det er viktig at barna har god tilgang på bøker, både fagbøker og skjønnlitteratur. Fagbøker er både nødvendig og vel og bra, men skjønnlitteratur står i en særstilling fordi lesing av skjønnlitteratur gir den mengdetreningen som barn trenger for å bli gode lesere. Vi vet også at ved å lese mye, lærer man rettskrivning, man blir flinkere til å uttrykke seg skriftlig så vel som muntlig, man lærer begreper og man øker ordforrådet. Ikke minst gir lesing mange fine opplevelser. Lesing gir også en mulighet til å stresse ned og senke tempoet i et ellers så travelt samfunn. Det å skape motivasjon for lesing er en grunnleggende utfordring både for skolen og for hjemmene i den fasen der elevene skal utvikle seg som lesere. Hjemmene spiller en viktig rolle fordi gode leseprestasjoner henger sammen med leseaktiviteter i fritiden. Da må barna også ha tilgang på bøker. Men dessverre er det mange barn som ikke opplever å ha tilgang på bøker. Det er ikke alle foreldre som ser viktigheten av å ha barnebøker i bokhylla hjemme eller som omgir seg med bøker. Det er heller ikke alle foreldre som tar med seg barna sine på folkebiblioteket for å låne bøker.
Det er her skolebiblioteket spiller en viktig rolle. Alle elever bør få muligheten til å være på skolebiblioteket regelmessig for å låne bøker til lesing i fritiden. Elevene må ha rik tilgang på bøker. De bør få "bade" i bøker for å bli gode lesere. I tillegg spiller skolebibliotekaren en viktig rolle når det gjelder å bidra til å utvikle informasjonskompetanse hos elevene. Informasjonskompetanse handler om evnen til å tilegne seg kunnskap basert på informasjon innhentet fra ulike kilder, det være seg stoff fra internett eller andre skriftlige og muntlige kilder som man finner i et bibliotek. Dette forutsetter god lesekompetanse. Skolebiblioteket bidrar også til sosial utjevning ved at det gis et tilbud som når alle elevene – gutter så vel som jenter – uavhengig av evner og sosial bakgrunn. Alle elever har krav på å få møte litteratur på deres eget nivå, fra de lesesvake elevene til de som sluker bøker.
For at skolebibliotekene skal kunne drives på en forsvarlig måte, må det tilføres ressurser i form av fagpersonell som kan betjene de viktige funksjonene som er nevnt ovenfor. I tillegg må det tilføres ressurser til innkjøp av nye bøker. Det er viktig at slike ressurser øremerkes skolebibliotekene, slik at man er sikker på at pengene når fram. Først da kan vi drive skolebibliotekene i kommunene på en god måte slik at vi ivaretar vårt felles ansvar for å gjøre barna til gode lesere. Da vil kanskje norske elever også hevde seg bedre i internasjonale undersøkelser som måler leseferdigheter, for eksempel PISA.