NBUtipset.no har fokus på julebøker nå i desember 2018 . Det blir intervju med to forfattere, begge er utrolig suksessfulle. Den ene har skrevet mye om jul, mens den andre har skrevet sin første bok med handlingen lagt til julen. En bok som alt har blitt en bestselger. Først ut er Gudny Ingebjørg Hagen.

Foto: Britt Myhrvold, Cappelen Damm

Navn: Gudny Ingebjørg Hagen

Født: 22 august 1954

Alder for forfatterdebut: 34 år (før dette var jeg førskolelærer i barnehage for døve)

Årets bok/bøker: Tåketroll på tåketokt og Tåketroll i Blåfjell

 

Fem kjappe:

Møtet med leser/tilbakemeldingen jeg aldri glemmer …

 Blåfjelluniverset med bøker og TV-serier feirer 20-årsjubileum neste år, og det har vært mange tilbakemeldinger fra folk i alle aldre – om barn som sover og bader med blånisselua på, barn som gikk inn i en ”blå psykose” og ville ha blå folie på vinduene og tvang foreldrene til Sverige for å hamstre blå konditorfarge for å farge maten blå, barn som sprang inn fra friminuttet og gaulet at ”fjellet lukker seg”! Voksne framhever verdiene i fortellingene. Første gang serien gikk, sa Anne-Cath. Vestly at hun satte pris på at barn fikk oppleve en gammel blånissegubbe i dyp sorg over kona som var død. Noen år tidligere mistet Anne-Cath sin Johan. Så var det de tøffe militærjentene som sang Blåfjellsanger i kor for å holde motet oppe i helvetesuka.

Akkurat nå leser jeg … 

Jeg liker sakprosa og dokumentariske bøker både for barn og voksne. Akkurat nå leser jeg Agnar Kaarbøs ferske bok om skipsverkstedet hans oldefar Rikard Kaarbø stiftet i Harstad i 1890-årene, en industriberetning om hvor mye én bedrift betød for et helt samfunn. Så leser jeg en fantastisk bok om fenomenet barnebok – det vil si enda en bok om Astrid Lindgren, denne gang på svensk fordi den ikke er utgitt i Norge. Den okända Astrid Lindgrenav Kjell Bohlin skildrer forlaget Rabén & Sjøgren som var bankerott og Astrid Lindgren som kom inn og snudde alt til suksess fordi hun insisterte på at barneboka var viktig, ikke bare hennes egne barnebøker, men et mangfold. Fra 1946 til hun ble pensjonist i 1970 var hun forretningskvinne, forlegger, redaktør og fødselshjelper for andre barnebokforfattere i Rabén & Sjögren på ettermiddagene, mens hun skrev egne bøker på formiddagene. Nytt for meg er det også at det var hun som ga ut Alf Prøysens fortelling om Teskedsgummanfør den ble utgitt i Norge.

Boken som forandret livet mitt …

Jeg kan nok ikke si at en eneste bok har forandret livet mitt, men med hånden på hjertet kan jeg si at hver eneste gode og viktige bok jeg leser, beveger meg og dermed forandrer meg litt. Ellers var det naturligvis en stor forandring å lære å lese som fireåring takket være foreldrenes hjemmeundervisning av en eldre bror, så sånn sett forandret Nordal Rolfsens og Thorbjørn Egners lesebøker livet mitt.

Den boken jeg ønsker at det var jeg som hadde skrevet …

Ettersom jeg aldri har skrevet bøker for et voksent publikum, må det bli en barnebok. Jeg prater sikkert for mye om Astrid Lindgren, men svaret må bli Ronja Røverdatter. Fortellingen er vill og vakker, og skildrer Ronja og Birk som smertefullt er i ferd med å forlate troskyldigheten, barndommen og den grenseløse beundringen av foreldrene.

Boken jeg gjerne gir i gave …

Nå har jeg jo selv et par utgivelser i år, så svaret denne gang blir nok Tåketroll i Blåfjell.

 

Hva var det som gjorde at du kom på ideen om blå- og rødnissene?

I adventserien Amalies Jul skildret jeg en liten fjøsnissefamilie med røde luer. Jeg ble glad i Nissungen som skulle nisse nissetreker og nissegleder for å få langlua så han kunne få plass til å tenke lange tanker, og Nissemor som avsluttet en hver diskusjon med ”Sånn er det med den saken!” Jeg ville skrive mer om disse figurene, og som dramatisk motkraft, ble det nisser med blå luer. Jeg er mye i skog og fjell, og ville skrive noe om naturmystikk og samfunnsspørsmål samtidig.

Hvordan var det for deg som forfatter å være inni dette nisseuniverset?

Jeg har hatt det bra inni den blå bobla. Hver morgen stilte jeg meg spørsmålet om hvor historien ville ta meg med i dag. Selv om noen vil blåse av det, så var det slik – jeg slapp å slepe karakterene tungt etter meg, de sprang foran og jeg etter. Innimellom opplever man små magic moments, eller overtro, om man vil. Som da jeg etter flere måneders skriving bladde i en bok om planter og fant en blå fjellblomst som het turt. Min hovedkarakter var blånissejenta Turte, men jeg hadde aldri hørt om eller sett en turt. Den urgamle vandregeita Blåne vekker blånissene opp fra høstsøvnen og gir dem blåtår så blånissehjertene deres skal holde seg varme i den kalde tiden. I en faktabok om geiter som jeg har lest i ettertid, står det at planten turt gir geiter ekstra næringsrik melk.

Hvem av nissene dine er du mest glad i?

De er alle en del av meg og jeg er glad i alle, men blånissejenta Turte og rødnissejenta Jentungen har nok en særstilling – de har gleden og gløden jeg ønsket meg selv som barn.

Jul i Blåfjell var i første omgang en utrolig populær adventskalender på NRK (som også vant Gullruten) og så ble det bok. Hvordan var det å skrive bok av et TV-manus?

I fjernsynsmanuset kan miljøskildringene stå som stikkord, kun ment som informasjon til regissør, scenograf osv. I boka skal miljøene skildres litterært. Replikkene og dialogene i fjernsynsmanuset står i ”direkte tale”, og handling og føleleser kan ses på skjermen. I boka må det stå hva karakteren foretar seg og hva hun føler. Jeg syns denne transformasjonen er spennende, men krevende.

Før du skrev om blånissene hadde du også skrevet Amalies Jul. Er det tilfeldig at du har skrevet så mye om julen, eller er du spesielt glad i å skrive om jul?

Egentlig handler ikke Blåfjelluniverset om jula, det handler mer om luefarger, utestengelse, innestengelse, adopsjon, kampen om de fruktbare områdene og miljøforsøpling. Jeg fikk anledning til å skrive fire julekalendere, en enestående sjanse til å fortelle en historie som går hver eneste dag på fjernsynet, uten at man må vente i en uke for å få fortsettelsen. 24 dager etter hverandre hvor barn og voksne kan oppleve en historie sammen. Dette var jo i lineærfjernsynstiden, urtiden.

Hva synes du er viktig å tenke på når man skriver om jul?

Jeg hadde ett eneste pålegg fra NRK – det kristne budskapet skulle med enten lille julaften eller julaften. Dette løste jeg ved at menneskebarna laget tradisjonelt julespill. Nissene er ikke kristne, de tilhører nissetroen: ”Hvis vi ikke tror på oss selv, vil ingen andre tro på oss!” I dag er nok pålegget ikke å skildre det kristne budskap. Jeg har ellers utgitt sakprosaserien Fest og Feiring, fem bøker som tar for seg de viktigste høytidene for barn i de fem verdensreligionene, der det var viktig å formidle at kjerneverdiene i alle høytidene var de samme – solidaritet og samvær, lyset som vinner over mørket.

Har du blitt mer eller mindre opptatt av julen etter å ha skrevet så mye rundt jul og juletradisjoner?

Jeg har feiret jul på akkurat samme vis bestandig, og det fins nok folk som feirer mer intenst enn meg.

Hva tror du er grunnen til at vi er så glad i å lese bøker og se spesielle julefilmer i desember?

Etter en hektisk førjulstid og overstått julaften er det helt nødvendig å forsvinne ned i en bok eller se en snyftare på TV. Selv ser jeg Love Actuallyfor å oppleve Bill Nighy som tilårskommen rockestjerne – overveldende cocky og absolutt politisk ukorrekt.

Er julen en viktig høytid for deg?

SVAR: Absolutt viktig som en tid som er annerledes enn andre dager. Kanskje aller hyggeligst er førjulstiden. I høst har jeg trekkspillelever, tre unge damer som har gått fra å kalle seg Tre Taktløse Trekkfugler til å bli så flinke at de har skiftet navn til Tre Taktfulle Trekkfugler. De kunne null trekkspill da de startet i september, men jeg har bestemt at vi skal ha konsert og de må invitere hvem de vil til gløgg og julekringle. Det blir fullt hus og garantert den morsomste julekonserten i landet dette året.

Hvilken julehistorie rørte deg mest som barn?

Den eneste julehistorien jeg hørte som barn, var nok Juleevangeliet som ble lest før julemiddagen, men jeg tror ikke jeg ble så rørt, det var mest et fint rituale.

Så et siste kosespørsmål:
Hvilken norsk barne- og ungdomsbokforfatter har betydd mest for deg og ditt forfatterskap?

Jeg tenker så det knaker på det spørsmålet, men selv om jeg er glad i flere norske barnebøker, kan jeg ikke si at en enkelt forfatter har hatt betydning for mitt eget forfatterskap. Vi skriver forskjellige historier alle sammen, vi har ulike fortellerstemmer, ulike budskap – jeg vet ikke om jeg likner noen andre, eller om noen andre likner meg.