NBU-medlem Philip Newth fyller 80 år i dag! Vi gratulerer.

Philip Newth er nok aller mest kjent for bøkene om Roboten Matilda. 

Navn: Philip Newth

Født: 20. januar 1939 Worcester England.

Forfatterdebut: Jeg debuterte på Gyldendal i 1970 med billedboka Den aller største kanonen

 Fem kjappe:

 Møtet med en leser/tilbakemeldingen jeg aldri glemmer:

En glovarm junidag var jeg på forfatterbesøk på en skole der alle elevene var samlet i gymsalen. Der satt de, ca. 300 unger fra 1.-7. klasse, som sild i tønne og hørte på meg i to skoletimer uten pause mens sola stekte ubarmhjertig på vinduene og temperaturen steg til ørkengrader. Så, endelig, kunne jeg stille det obligatoriske spørsmålet om deville spørre meg om noe, og som alltid kom mange hender i været. Jeg la spesielt merke til en liten jente på gulvet rett foran meg som tålmodig holdt en bitte liten finger i været. Har du et spørsmål? spurte jeg. Ja, svarte hun. Hvorfor svetter du så fælt?

Akkurat nå leser jeg:

The Letters of Vincent Van Gogh.

 Boken som forandret livet mitt:

Oliver Twist.

 Den boken jeg ønsker det var jeg som hadde skrevet:

The Once and Future King (Sverdet i steinen) av T. H. White.

 Boken jeg gjerne gir i gave:

Alle bøker av Carol Ann Duffy. Poet. Britain’s Poet Laureate.

Hvordan var det å debutere som forfatter? 

Storartet, og jeg var stolt av at jeg fikk utgitt en bok på et norsk forlag som jeg hadde skrevet på et for meg fremdeles «fremmed» språk!  Fortsatt har jeg to språk i hodet, og mens jeg skriver på norsk, oversetter jeg alt til engelsk i hodet mitt. Slik føler jeg meg fortrolig med teksten min. Så dette er en prosess jeg verken vil eller kan stanse selv om den er litt slitsom, og jeg vet at jeg ennå ikke skriver helt feilfri norsk (hvem gjør vel det?). Helt ærlig, jeg er nok mest en forteller-forfatter som trives best foran barn og unge i skoler eller bibliotek. Kanskje har jeg underholdning i blodet; begge foreldrene mine var i show bizi London.

Tror du det er annerledes å debutere som forfatter i dag enn i 1970?

I dag har vi så mange unge, dyktige forfattere, men jeg tror nok at konkurransen er hardere, og at det er vanskeligerefor uetablerte forfattere å  komme gjennom nåløyet på de store forlagene.

Når ble du medlem i NBU?

Jeg er litt usikker på nøyaktig årstall, men tror 1972?

Hva har NBU betydd for deg som forfatter?

Gode kolleger, vennskap, alltid hyggelige og flinke folk i ledelse og administrasjon. Dessuten nyttige og gode diskusjoner om forfatteryrket, dvs. både det vi lever av og for. Jeg kan ikke skryte nok av NBU. De siste årene har årsmøtet kollidert med andre viktige ting, men, som Schwartzenegger sier: I’LL BE BACK!

Veldig mange av oss som har endt opp som forfattere leste bøkene dine som barn. Hvordan er det å møte dine gamle lesere og fans igjen som forfattere?

Helt fantastisk! Det er rørende å møte voksne som jeg har betydd noe for gjennom bøkene mine, det gjør meg stolt og glad at jeg valgte å bli i Norge og vie det meste av mitt yrkesliv til å skrive og tegne, lese og fortelle, og å lære av og om barn og unge. Min viktigste lærdom som forfatter fikk jeg da jeg laget min første (verdens første) forlagsproduserte billedbok for synshemmede barn. Jeg satt flere måneder (uten lønn!) på bakerste pult i klasser for blinde barn, og der fikk jeg min synsdominerte verden snudd på hodet. Den første boka – og mitt spennende samarbeid med synshemmede barn og voksne i Norge og internasjonalt– ble blant annet belønnet med en høythengende gullmedalje fra den franske staten, som skulle utdeles av prinsesse Grace på slottet i Monaco. Dessverre kunne jeg ikke ta imot selv på grunn av sykdom, og aldri har jeg vært mer skuffet. Tenk å gå glipp av den deilige maten og vinen, og praten med Grace Kelly, da! Medaljen kom senere i posten … akk, ja.

På hvilken måte synes du at bokbransjen har forandret seg siden 70-talet?

Svaret mitt blir overflatisk, for jeg har ikke fulgt forlags-/bokbransjens skjebne med særlig interesse i senere år. Jeg skriver og forteller uansett hvordan bokbransjen har det, men det er bra med flere små forlag, særlig de som hjelper og støtter forfattere som vil selvpublisere. Mitt hjertebarn er bibliotek, deres formidling, tilgjengeliggjøring og oppfinnsomhet. Også formidlingen som   vokser med litteraturhusene, festivalene og forfatterbesøkene i skolen betyr utrolig mye for direkte kontakt mellom forfattere, bøker og lesere.

Hvilken bok er du mest stolt av å ha skrevet?

Alle.

Er det noe av det du har skrevet som du i ettertid angrer på, eller er du fremdeles enig med deg selv? (Det er jo naturlig at man forandrer seg gjennom et liv og et forfatterskap)

Jeg ser sjelden tilbake på tidligere bøker, ganske enkelt fordi jeg vet at de fleste kunne jeg nok ha skrevet bedre, men det er jo for sent å gjøre noe med nå?

Hvilken barne- og ungdomsbokforfatter har betydd mest for deg og ditt forfatterskap?

Det suser i sivet (Wind in the Willows) av Kenneth Grahame og A High Wind in Jamaica av Richard Hughes. A High Wind in Jamaica er utvilsomt den beste boken som noengang er skrevet OM barn. Og nesten alt av Alf Prøysen, som er bare briljant.