Tekst: Karen Kilane og Hans Jørgen Sandnes Foto: Liesel Bockl
Barnes Children’s Literature Festival startet med en liten gruppe foreldre som sto ved skoleporten og lurte på om de ikke skulle finne på noe for barna sine.
Barnes Children’s Literature Festival er drevet av en gjeng ildsjeler som brenner for barnebøker.
– Vi er bare en gjeng med familier som elsker bøker. Hele festivalen er egentlig en stor bakgårdsfest, sier festivalsjef Amanda J. Brettargh.
Hvis dette er en bakgårdsfest, er det i tilfelle en veldig populær fest. Og ikke minst en fest hvor veldig mange har lyst til å være med.
Barnes Children’s Literature Festival består av over hundre arrangement fordelt på én helg, i tillegg til lokale skolebesøk, utendørs underholdning og servering. Nabolaget er fylt med besøkende fra flere land.
Cressida Cowell Barnes signerer bøkene sine.
Dragehalelang kø
Under et tre sitter Cressida Cowell og signerer Dragetemmeren-bøkene. Køen med barn snor seg bortover mot forfatteren som en imponerende lang dragehale. Gradestokken nærmer seg 40 varme London-grader. Foreldre piler att og fram mellom køen og fargerike campingvogner for å kjøpe is og drikke. Men barna selv virker fornøyd, ettersom en gjeng ungdommer underholder køen med leker og underholdning.
– Disse ungdommene har selv vokst opp med festivalen i nabolaget, sier Brettargh.
Hun sitter i en campingstol under fargerike, hjemmesydde vimpler. Bak henne står festivalkontoret: En turkis campingvogn. Foran danser en gruppe ungdommer. Musikk og såpebobler svever lett over den enorme gressplenen. I tillegg til store og små telt, er gymsaler, klasserom, kirker og bydelshus fylt med forfattere og barn.
– Det er lokale barn som selv åpner alle forfattermøtene. Barn og forfattere, det er de denne festivalen handler om, forklarer hun.
Amanda J. Brettargh er festivalsjef og en av ildsjelene bak Barnes Children’s Literature Festival.
Nabolag på dugnad
Festivalsjefen hopper opp for å plukke en serviett som vinden har tatt tak i. Rundt oss svirrer det ingeniører, skoleelever og professorer som plukker søppel, lager mat og følger forfattere til riktig seminar.
– Alle var skeptiske da vi startet. Hvordan skal dere lage festival uten hjelp fra forlag eller myndigheter? Ingen hadde troa, sier Brettargh.
Hun smiler fornøyd og stapper servietten i lomma foran på det røde forkleet, uniformen til de frivillige.
For det gikk bedre å starte festival enn alle trodde. Nabolaget stilte på dugnad. Bit for bit vokste festivalen, omsetningen og omdømmet. Nå står forlag og forfattere i kø, og parken er full av telt med salgsboder av alle slag. Arrangementene er utsolgt – alt fra escape-room-show til dukketeater og opplesinger. I tillegg bugner det av små pop-ups i parken.
Leselyst for både liten og stor.
Vi elsker forfatterne våre!
– Har dere forresten sett Axel Scheffler, illustratøren av Gruffalo? Det er ikke så lett å få tak i ham. Men han skal snart komme syklende. Det gjør han hvert år, sier Brettargh.
Vi forteller at vi nettopp har fått med oss Chris Riddell. I et litt slitt bydelshus med plaststoler og bærbart lydanlegg leverte han et forrykende show, en blanding av livetegning og stand-up.
– Ja, er ikke han utrolig flott? Vi elsker virkelig forfatterene våre. Og vi forholder oss ikke til forlag og satsingsområder. Vi velger helt selv hvem vi inviterer, hvilke bøker vi tror på – og hva vi skal formidle. Dette er vår egen festival!
Amanda J. Brettargh noterer seg i forbifarten at Riddell må få en større scene til neste år.
– Det handler hele tiden om å begynne i det små, ikke sant. Men dere, forresten, vi sender med glede både Axel og Chris til Norge. Denne dugnadsgjengen her har ambisjoner som er mye større enn dette, sier festivalsjefen og slår ut armene mot gressplenen fylt med farger, barn og bøker.
Alex Scheffler Barnes, illustratøren av Gruffalo, signerer bøker.
Hans Jørgen Sandnes fikk reisestipend av NBU for å dra på denne festivalen. Les mer om reisestipend her!