Forfatter og illustratør Stian Hole (f.1969) sier han er en trygghetssøkende, rutinepreget kontrollfrik, og det er først når fortellingen omsider kommer forbi planen at noe rart kan oppstå. 

Stian Hole kommer fra Hokksund i Buskerud, hvor han i første klasse møtte jenta som skulle bli kona hans. De siste 35 årene har de bodd sammen på Ullevål. Paret har tre sønner sammen. Dette er hans selvportrett.

Stian Hole har blitt oversatt til en rekke språk, vunnet Brageprisen to ganger, og da han i 2007 ble nominert til Bologna Ragazzi Award var det første gang i historien at en nordmann vant.

Hvorfor skriver du, Stian Hole?

Jeg skriver og lager bilder hver dag. Det er en sann glede i livet å klippe og lime fram verdener som jeg kan reise på oppdagelsesferd i. Der jeg kan bestemme alt, eller bare sykle rundt og se meg om, være en alminnelig idiot.

Hva er din skriverutine?

Hodet fungerer best tidlig om morgenen. Når konsentrasjonen faller utover dagen, må jeg ut og gå. Så tar jeg heller en kortere økt, igjen, på kvelden, der jeg forsøker å se på dagens arbeid. Da later jeg som jeg ser alt for første gang.

Er du en plotter, eller skriver du uten plan på forhånd?

Jeg er en trygghetssøkende, rutinepreget kontrollfrik. Slike som meg lager alltid planer og lister. Men merkelig nok opplever jeg at det gjerne blir best når fortellingen omsider kommer forbi planen. Først der kan noe rart oppstå.

Hva gjør du når du står fast?

Skroller på sosiale medier, betaler regninger, handler, hører på musikk, ligger på verandaen og leser til jeg sovner, ser en fotballkamp, henger opp en vask, går i skogen med Lava, hunden vår, eller plukker sopp og villbringebær i Maridalen om sommeren.

Dette er arbeidsrommet til Stian Hole tolket av ham selv.

Hvilke forfattere inspirerer deg?

Det er mange. Takk, kjære dere.

Har du en rød tråd i forfatterskapet?

Tja, jeg tror kanskje heller jeg har en blå tråd, som jeg nøster i.

Hvordan har det å være medlem av NBU hjulpet ditt forfatterskap?

NBU er min indianerstamme. Der jeg hører hjemme. Kan ikke ønske meg noe tryggere og bedre sted. Jeg håper NBU i framtiden fortsatt vil romme et mangfold av fortellinger – og at vi støtter hverandre. Jeg er redd vi ikke kan ta lesning for gitt lenger.

Hvordan syns du forfattertilværelsen har endret seg siden du debuterte for 20 år siden?

Uff, mye! Men, da jeg var barn lovet jeg å ikke bli en voksen som bablet i vei om alt som var bedre før. Så, la meg heller si det slik: Jeg dytter barna mine varsomt i en annen retning, når de velger yrke.

Uansett, noe har ikke forandret seg: Arbeidsgleden! Friheten i å dikte og lage bilder. Uheldigvis virker det som tvilen – om det jeg lager duger – også er konstant. Jeg trodde tvilen bare var en gjest som av og til kom innom på besøk, og så dro igjen. Men den har visst slått seg ned.

Er det noen andre sjangere du har lyst til å prøve eller målgrupper du kunne tenke deg å skrive for?

Nei.

Er det én bok du er spesielt stolt over, eller av andre grunner du har lyst til å trekke fram?

Nattevakt. Laget i samarbeid med Synne Lea. Den er fortsatt så fin.