I denne kortromanen Uten dekning møter vi en vanlig familie. Det blir raskt klart at noe ikke er som det skal. Søskenparet Kari og Olav og deres far er nødt til å leve videre etter at mor i familien ikke er der mer. Kari er jeg-personen i fortellingen, hun er eldst av søsknene, hun er i den vanskeligste av alle aldre, i selve overgangen mellom barn og voksen. Akkurat da hun skal bli voksen, har hun mistet selve fotfestet. Broren Olav er yngre, han er fortsatt et barn.
Fortid og nåtid veves sammen, og leseren trekkes med inn i en symbolrik verden hvor mye forblir usagt. Lise Knudsen makter på svært få linjer å mane fram ei viktig fortelling om trass, kjærlighet og sorg.
Denne romanen bygger på skuespillet «Etterskrift», som var et av fem utvalgte skuespill til Dramatikkfestivalen 2013 i Oslo.
Baksidetekst:
Jeg brekker av en stilk.
Blomstene er kalde.
«Hva skal du med dem, Kari?»
«De er pene.»
«Revebjeller er giftige, altså!»
Bredden på den andre sida.
Blyanttegna.
Som om noen har gjort konturen utydelig.
Med vilje.