Foto: Maja Hattvang
Navn: Camilla Kuhn
Født: 19.04.1975/ Oslo
Alder for forfatterdebut: 32 år.
Årets bok/bøker: Glenn og skurkene
Fem kjappe:
Møtet med en leser/tilbakemeldingen jeg aldri glemmer…
Den 6-årige gutten som for et par uker siden rakk opp hånda under en forestilling jeg hadde og delte med forsamlingen i biblioteket at ”mamma har mensen”!
Akkurat nå leser jeg …
Nicolai Houm sin nye barneroman Det du ikke vet om Vildeog Bjørn Ingvaldsen sin nye barneroman Apollo. Jeg koser meg, med andre ord.
Boken som forandret livet mitt …
Å tegne er å seav Betty Edwards, som jeg lånte da jeg gikk i 6. klasse på barneskolen. Jeg pløyde gjennom boka fra perm til perm, og gjennomførte systematisk alle øvelsene. Med den boka trådte jeg på en måte ut av barnetegningen og inn i det profesjonelle. DET var litt av et kick!
Den boken jeg ønsker det var jeg som hadde skrevet …
Jeg vil ha tilbake hatten minav Jon Klassen. Grrr… den er så bra, så enkel, så slem, så genial.
Boken jeg gjerne gir i gave …
Novellesamlingen Du er et dyr, Viskovitsjav Alessandro Boffa.
Du har skrevet både om mennesker og dyr. Er det noe spesielt som bestemmer om det skal være folk eller dyr?
– Jeg velger vel karakterene mine etter hva boka og historien trenger. I noen av tilfellene, som for eksempel i Lunda på rideskole eller Gorm er en snill orm, er hovedpersonens dyreegenskaper helt vesentlig for historien jeg forteller. Hadde for eksempel Gorm vært en mann, ville historien blitt en veldig annen, og ikke en type historie jeg synes er interessant å fortelle. Uff, jeg kjenner jeg grøsser litt ved tanken. I andre tilfeller, som for eksempel i den siste boka mi om politi-elgen Glenn, var jeg gjennom MANGE arter, også menneske, før jeg landet på elg. Det var rett og slett først som elg jeg følte Glenn trådte tydelig fram for meg og kunne bære de egenskapene jeg ønsket at Glenn skulle ha.
Hvordan finner du frem til rett dyr til historiene dine?
– I de tilfellene der historien er knyttet opp mot en helt spesifikk art, som for eksempel om hesten Lunda som begynner på rideskole, så gir det jo seg selv. Men der jeg står helt fritt til å velge, kan det være ganske vanskelig. Det blir mye prøvetegninger, ja for det er stort sett visuelt jeg jobber når jeg leter etter karakterene. Og det er mye som skal klaffe; har dyret en form som kan utrykke det jeg ønsker at det skal utrykke, for eksempel? Jeg prøvde å skrive en historie rundt en litt ensom og klengete flått en gang, men det ble veldig vanskelig å gi den en form som både skulle utrykke kroppsspråk og samtidig være en skikkelig flåttete flått; rund, stinn og proppfull av blod, med hodet boret inn i huden på en stakkar det meste av tiden. Spillerommet ble for snevert, rett og slett. I bunn og grunn er det viktigste i forbindelse med valg av dyr hvilke assosiasjoner jeg kan forvente at dyret vekker hos leseren. Kan jeg spille på disse forventningene å noe vis? Det er jo gjerne det jeg liker å gjøre; la karakterene handle litt utenfor forventningene som er knyttet til dem, eller knyttet til arten deres slik de gjerne fremstilles i barnebøker, kanskje.
Hvilket dyr er det særeste du har skrevet om?
– Vel, jeg prøvde jo flåtten, men la det til side. Kanskje jeg kommer tilbake til den en gang, flåtter fortjener også en plass i litteraturen! Nå har jeg riktignok gitt flåtten en visuell statistrolle uten replikker i Gorm er en snill orm, så jeg har vel kanskje gitt mitt bidrag til flått-vennlig litteratur. Men bortsett fra det må vel det særeste være … alvelarver?
Hvilket dyr/fugl/insekt mener du er det mest oversette i dyrelitteraturen?
– Flåtten! Helt klart.
Er det lettere å skrive morsomt med dyr i hovedrollene i stede for mennesker?
– Det synes jeg absolutt. Eller man har større spillerom, man kan strekke strikken litt lenger for hva man har lov til å gjøre, og frigjøre leseren fra virkeligheten med alle sine strenge regler for hva som går an. Men man må bare ikke bli lat og tro at bare man gjør hovedpersonene til en dinosaur så blir det kjempemorsomt. Dyrekarakterer kan lett bli dørgende kjedelige hvis man ikke BRUKER dyreheten deres til noe vesentlig, tenker jeg.
Hva er det som gjør at dyr egner seg så godt til å fortelle en historie?
– En menneskekarakter blir kanskje fort et individ, med sin individuelle historie, mens en dyrekarakter lettere kan brukes til å si noe allmenngyldig, kanskje. I tillegg slipper man ofte å forholde seg til alderens begrensninger. Et menneskebarn i en bok vil stort sett alltid være bundet til sin alder, og historiens troverdighet vil ofte være avhengig av hvorvidt karakteren handler i henhold til alderen sin. Det slipper man stort sett med dyrene. Men slipper egentlig alle slike begrensninger når man bruker dyr.
Er det noen historier som IKKE passer med dyr som karakterer?
– Kanskje, men jeg kan ikke helt se for meg hva det skulle være. Det er nok mange historier som ikke TRENGER å bruke dyr, som klarer seg helt fint med mennesker. Men det kan godt tenkes at de historiene kunne passet med dyr også. Jeg tenker vel at historier som ønsker å ligge tett opp til virkeligheten kanskje vinner minst på å bruke dyr, men samtidig har man jo historier som for eksempel Maus av Art Spiegelman, som jo er en slags dokumentar, altså tett opp til virkelige hendelser, men der alle karakterene er tegnet som dyr. Og der funker det fjell.
Du reiser en god del på turneer. Hvordan er det å snakke om dyrebøkene dine i forhold til det å snakke om bøkene med mennesker i hovedrollen?
– Jeg får litt følelsen at barna ikke leser seg selv inn i boken i like stor grad der hovedkarakterene er dyr. Og da aksepterer de også i større grad de litt mindre sympatiske trekkene karakterene i boka måtte ha. Det er lettere å få sympati med en slem orm enn en slem unge, tror jeg.
Blir historien mer ufarlig med dyr i hovedrollene enn med mennesker?
– Jeg vet ikke om ufarlig er riktig ord, men det skaper i hvert fall litt distanse.
Føler du at historiene dine som handler om dyr blir tatt på alvor av kritikere?
– Ja, jeg har ikke opplevd at historier med dyr blir behandlet annerledes av kritikere enn bøker med mennesker. Jeg tror nok det er helt andre ting som veier mye tyngre i den grad man blir vurdert av kritikerne i det hele tatt.
Blir din neste bok om mennesker eller dyr?
– Hvis alt går etter planen, blir den neste boken verken om dyr eller mennesker, men om et bein. Og en rumpe. De er kompiser.
Et siste kosespørsmål:
Hvilken norsk barne- og ungdomsbokforfatter har betydd mest for deg og ditt forfatterskap?
– Det må være Roald Dahl. Ingen over, ingen ved siden.
(Roald Dahl hadde både norsk mor og far, så det må være lov å si at han var litt norsk også selv om han var født og oppvokst i England).
Besøk Camilla Kuhns hjemmeside.