«Den skarpe pipelyden fra mobilen klippet seg vei rett inn i drømmen min. Fikk meg til å bråvåkne. Jeg grep tak i telefonen allerede før jeg hadde rukket å få opp øynene. Blunket og leste meldingen:
Jeg er hjemme igjen.
Kommer du?»
Det er Janna, hovedpersonen i «Kråkeslottet» som får denne meldingen, men den er ikke fra den hun håper på, den er ikke fra Seb, som hun har vært sammen med i sommerferien. Meldingen kommer fra Jannas bestevenninne Regine.
Kanskje har noen av dere lest om Janna og Regine før. De to er med i både «Tilfeldig engel» og «Heksesot». «Kråkeslottet» er den tredje romanen fra det lille tettstedet Tvedt, hvor jenteintriger, utfrysning, skoleball og forelskelser foregår.
Janna er en egoistisk, sjalu og intrigant jente. Det har vært en opplevelse å skrive en bok hvor synsvinkelen ligger hos en jente som er så ugrei. I de to første bøkene har jeg (og leserne) bare sett Janna utenfra, men da jeg kom så tett innpå henne (som en forfatter må komme inn på hovedpersonen sin), oppdaget jeg at hun er sårbar, smart, og til tider også ganske snill. I likhet med Anna i «Tilfeldig engel» og
Ella i «Heksesot», har Janna også sitt å slite med.
Handlingen i «Tilfeldig engel», «Hesesot» og «Kråkeslottet» krysser hverandre. De tre bøkene er ikke fortsettelser, du kan lese en av bøkene og få én historie, du kan lese to og skjønne litt mer, eller du kan lese alle tre og kanskje få en forståelse av at sannheten har minst to sider, sannsynligvis mange flere.
Ideén til å skrive en historie med handling som krysser hverandre, var slett ikke der fra begynnelsen, den vokste langsomt frem mens jeg skrev «Tilfeldig engel.» Jeg ble rett og slett nysgjerrig på Ella og hennes historie, og på hvem Janna egentlig var.
(Henta fra bloggen til Kari Sverdrup der hun skriver om boka si.)