Foto: André Løyning

Navn: Sidsel Jøranlid

Alder: 47

Debutbok: Bettina brudepike, Cappelen Damm 2016

– Hva betydde bøker for deg i oppveksten?

Bøker har alltid betydd mye for meg. Som barn fikk jeg hver kveld en stor stabel med bildebøker på sengen, som jeg kunne bla i før jeg sovnet. Det husker jeg som en veldig fin stund, og uansett hvor sent det var måtte jeg se litt i en bok før jeg slukket lyset. Da jeg begynte å lese selv, ble det ofte mange sene kvelder med bøker som var så spennende at det ikke var mulig å legge dem fra seg… Det var nok i disse stundene at drømmen om å bli forfatter og en gang skrive en egen bok, tok form. Jeg var heldig og hadde en stor bokhylle med mange bøker, og i flere år var jeg dessuten medlem av Bokklubbens barn. Da jeg ble litt eldre og kunne lese selv ble jeg en fast gjest på skolebiblioteket. Venninnen min og jeg var innom flere ganger i uken for å låne bøker. Jeg husker vi fikk mange gode tips av de flinke bibliotekarene, før vi slepte oss hjem med tunge sekker. Vi var også fire venninner som hadde lesesirkel og som lånte bøker av hverandre og kom med anbefalinger om hva vi mente de andre burde lese.

 

– Hvorfor ville du bli forfatter?

Jeg har vært glad i bøker så lenge jeg kan huske. Det å forsvinne inn i bøkenes magiske verden som barn var så spennende at det kunne konkurrere med både fritidsaktiviteter og gode venner. Men jeg ville selvsagt ikke ha unnvært noen av delene! Jeg husker jeg ofte tenkte at det å skrive en egen bok som kunne stå i bokhyllen eller til og med lånes ut på et bibliotek, måtte være noe av det morsomste man kunne gjøre her i livet.

 

– Hvorfor skriver du for barn og/eller ungdom?

– Jeg har alltid vært opptatt av barne- og ungdomslitteratur og har lest mye, både av eldre og nyere litteratur. Da jeg fikk min første ekstrajobb som 15-åring var det i en barnebokavdeling. Det var en fantastisk jobb som jeg hadde i flere år. I denne perioden tenkte jeg ofte på hvor gøy det måtte være om jeg en dag klarte å skrive en barnebok. Da jeg fikk barn leste jeg mye for dem, og det var egentlig en tilfeldighet som gjorde at jeg fikk idéen til den første boken min. Datteren min skulle være brudepike og jeg prøvde å finne en bok til henne som handlet om nettopp dette. Det fant jeg ikke og så fikk jeg lyst til å prøve å skrive historien selv. Med tre barn som i dag er 10, 13 og 15 år har jeg hatt mye spennende «råstoff» å ta av de siste årene, så sånn sett er det kanskje ikke så unaturlig at det har blitt flere bøker for nettopp denne målgruppen. Men siden jeg selv var så glad i bøker som barn synes jeg det er veldig fint å skrive for nettopp denne gruppen.

 

– Har du en rød tråd eller fellesnevner gjennom forfatterskapet ditt?

I de tre bøkene om Bettina, og også i den nyeste boken min, Skituren, handler det mye om relasjoner mellom mennesker. Om det som kan være både utfordrende, men også morsomt og fint, når vi er sammen med andre. Og om vennskap som kan være både vanskelig, men også så veldig, veldig fint.

 

– Er det noe du er spesielt opptatt av som forfatter?

Jeg håper jeg klarer å skrive historier som engasjerer eller treffer leserne på en eller annen måte. Kanskje kan de kjenne seg igjen i handlingen, eller i en av karakterene? Og kanskje kan de finne trøst eller hjelp i historien hvis det er noe de selv synes er vanskelig? Men det viktigste er at de som leser bøkene mine får en god leseropplevelse og at de kanskje får lyst til å lese mer.

 

– Hva liker du best å gjøre når du ikke skriver?

Da liker jeg å være sammen med familien min, eller treffe venner. Og så er jeg veldig glad i å sykle og gå på ski. Jeg leser mye og så trives jeg veldig godt på kjøkkenet en helt vanlig hverdag, når jeg kan bake eller lage god mat.

 

– Hvilke forventninger har du til NBU?

Det virker som NBU er en aktiv forening som gjør veldig mye fint for medlemmene sine, både faglig og sosialt. Og så er det jo så mange hyggelige folk her! Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med både foreningen og de andre medlemmene!