Aktuell med: Purriot og den hodeløse kvinnen, 99 helt ko-ko dyregåter – med pølsebod og kakedisk og Bukkene Bruse vender tilbake (klaffebok), alle fra i år.
Hvilken barne- eller ungdomsbok skal du gi bort til jul i år?
Forfatter Bjørn Fredrik Rørvik med to av årets favoritter og én gammel og god. Foto: Jill Moursund
Jeg er litt forsiktig med å gi bort bøker, for unger liker så forskjellig. Jeg husker selv at folk ofte bomma med bokgaver til meg, fordi de ikke hadde anelse om hva jeg likte å lese. Så med mindre jeg har ei ønskeliste å gå etter, er jeg som regel i tvil. MEN, her er to av årets bøker jeg har likt veldig godt. Kanskje blir det en av disse:
Til 15-åringen: Ida Larmo: Bow & Arrow. Personlig tegneseriebok om Ida som drar til London for å gå på tegneskole. Hun prøver å finne seg til rette i fremmede omgivelser med nye og til dels ganske rare folk. Og kanskje en mulig kjæreste? Samtidig holder mamma og pappa på skille seg hjemme i Norge. Autentiske dagboksnotater driver handlingen framover.
Kanskje et tips for deg med byttelapp?
Til 5–7-åringen: Bjørn Ousland: Drømmetreet. Morsom og eventyrlig tegneseriebok om søskenparet Pi og Peder. Pi bytter bort den slitsomme lillebroren Peder mot et magisk frø. Men angrer seg og må oppsøke heksa for å redde lillebror. Farger, fart og spenning – og akkurat passe skummel.
Siden jeg er så godt i gang med tegneserier, nevner jeg en forfatter til: Anders N. Kvammen. Han høstet bragepris, utenlandssalg og nominasjoner for Ungdomsskolen i 2016 og har ny bok på gang nå: Jobb. Den har jeg prøvd å få tak i, men oppdaget at den var utsatt til nyåret.
Har du et juleminne knyttet til ei barne- eller ungdomsbok?
På den 15 år gamle lesehesten Bjørn F. Rørviks ønskeliste i 1979.
Jeg skrur tida tilbake til 1979. Jeg er 15 år, og alle årets bokutgivelser er presentert i en hendig liten felleskatalog som kommer i landets postkasser. For lesehesten er det bare å krysse av og håpe det beste.
Jeg satser på Alistair MacLean, som vanlig, men også Arvid Hanssens diktsamling Åresang. Samt en gitarbok av Jan Eggum, Ugress i mitt bed, og den nokså sære tittelen Identification Guide to European Passerines av den svenske ornitologen Lars Svensson. Den siste utenfor enhver katalog, men en ettertraktet felthåndbok og et must for ringmerkere.
Hva fikk jeg: Ikke Alistair MacLean. Faren min mente MacLean var dårlige greier, så det ville han ikke kaste bort penger på. Titler som Frykten er mitt våpen, Dødsmikroben og På vei mot døden oste vel ikke akkurat av kvalitet.
Fristet.
Jeg fikk som ventet heller ikke fugleboka. Men jeg fikk de to andre! Åresang av Arvid Hanssen og gitarboka til Eggum (grå, med tistel på forsida). Jeg hadde nemlig kommet meg noenlunde helskinnet gjennom gitarspill valgfag på skolen med Lillebjørns gitarbok, og nå skulle jeg altså prøve meg på Eggum. Men akk, der gikk jeg på et stygt nederlag! Ugress i mitt bed hadde tilsynelatende IKKE ETT normalt grep. Dette var noe annet enn «Lilla, vackra Anna». Her krevdes fingerferdigheter av en helt annen kaliber, for den gretne bergenseren hadde spekulert ut de mest infame kombinasjoner. Eggumboka ble lagt diskré til side i romjula og gikk seinere på loppemarked i tilnærmet mint condition.
MacLean har jeg bladd litt i nå i desember 2019, og jeg må si at jeg stusser litt over at jeg leste denne serien med så stor lyst. At bøkene til og med kom i bokklubb med etterord av Haagen Ringnes, virker nesten utrolig. Etter å ha lest ti innledende sider med dagens øyne tyder mye på at titlene var det eneste som holdt mål hos Alistair MacLean.
Diktsamlinga til Arvid Hanssen fra Senja, derimot, den står seg. Kanskje var han heimstaddikter, men ikke bare. Da hadde han ikke nådd inn til en 15-åring på Østlandet. Filmatiseringen av Søsken på Guds jord, med en ung Anneli Drecker i hovedrollen, gjorde også et visst inntrykk da den kom i 1983. Uansett, det er mer futt i Hanssen enn i nobelprisvinneren Seamus Heaney.
Fristet ikke.
Det kan kanskje virke litt rart at jeg ikke ønsket meg ungdomsbøker, men til det kan jeg bare si: For barn og unges leselyst på 70-tallet gjorde forsidedesignet på Aschehougs Ung i dag-serie stor skade. Den serien alene gjorde at en hel generasjon lot være å lese ungdomsbøker og ble tvunget direkte fra Knerten til Morgan Kane. Ungdomsbokgenren i Norge har aldri helt kommet seg etter denne Gulag-perioden i norsk omslagsdesign.
Hvilken bok ville du ønsket deg til jul i år hvis du selv var ung?
Hvis jeg tar utgangspunkt i hvem jeg var i 1979, ville det kanskje blitt Gard Sveen: Drømmenes gud, eller noe av svenske Stefan Ahnhem. Årets bok fra svensken har tittelen X måter å dø på. Om en av de foregående skrev VGs anmelder: «Som ren underholdning er Den niende graven glimrende, men boken mangler dybde og en bærende hovedperson.» Det må jo være innertier for en som slukte MacLeans samlede.
Arvid Hanssen er vanskeligere å matche, så jeg går i stedet for ei flunkende ny norsk fuglebok, Stig Frode Olsen: Europas falker. Den er utgitt på eget forlag, men har fått ros av ornitologer og skal ha fantastisk bildemateriale. Med andre ord: Bedre enn solsikkefrø for fuglenerden!
På den 15/55 år gamle lesehesten Bjørn F. Rørviks ønskeliste i 2019. Én gang fuglenerd …