Korleis stiller forfattarar seg til kritikk? Påverkar kritikken humøret og skrivelysta? Eller ventar ein fånyttes på at boka skal bli meldt?
Med hausten følgjer mange boklanseringar, og i kjølvatnet av det bokmeldingar av ymse slag. Vi har spurt fleire NBU-forfattarar korleis dei opplever bokkritikken. I dag: Mari Kjetun
– Les du grundig alle kritikkar av bøkene dine?
– Ja, absolutt. Står det noe bra, suger jeg det til meg og forteller det til alle jeg kjenner. Står det noe dårlig, så tenker jeg nøye gjennom det.
– Ventar du spent på bokmeldingane etter ei utgjeving?
– Ja, jeg håper alltid at bøkene mine skal leses av en anmelder. Bortsett fra forlaget mitt, så er det ikke så mange andre fagfolk som gir meg tilbakemeldinger – og kanskje ser bøkene mine i en sammenheng.
– Kor mykje bryr du du deg?
– Jeg blir veldig glad for god omtale, og prøver å glemme en dårlig en.
– Synest du at du har noko å lære av kritikkar?
– Jeg tror jeg er min største kritiker, jeg. Men, som jeg sa over – de kan se bøkene mine i en sammenheng som jeg ikke ser selv.
– Påverkar kritikken (positiv eller negativ) humøret og skrivelysta?
– God kritikk har gitt meg glede og jeg har tatt frem den gleden på dager hvor det har gått treigt. Men skrivelysten skyldes heldigvis at jeg vil skrive, det er ikke noe jeg liker mer.
– I valet mellom ingen kritikk eller negativ kritikk – kva vel du?
– Negativ kritikk.
– Kor viktig er kritikken for det vidare livet til boka? Sal, etterspørsel, oppdrag?
– Jeg fikk en del omtale på boken min «Tyver, trøbbel og en lysende komet». Den har oppnådd høyest opplagstall, jeg vet ikke om det har en sammenheng. Generelt tror jeg at mange og gode kritikker får bøkene frem i bokhandelen, og blir forfatteren intervjuet i media i tillegg, hjelper det enda mer. Det er også viktig, tror jeg, hva slags genre forfatteren skriver. Jeg har sett at fantastisk litteratur får mye omtale om dagen i de store riksdekkende avisene. Oppdrag gitt forfattere av DKS, festivaler eller bibliotek, tror jeg skyldes av at produsentene eller bibliotekaren har lest boken selv, eller fått den aktuelle forfatteren anbefalt. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom en god bok og en god formidler.
– Har forholdet ditt til bokmeldingar forandra seg med talet på utgjevingar?
– Jeg har innsett at å få en omtale er så sjeldent at jeg ikke forventer å få det.
– Er omtalen frå barn og ungdommar like viktig som den frå meir etablerte kritikarar?
– JA – de er leserne mine. Og de snakker rett fra leveren. Eksempel: Max i Djurparken: «Den var bra. Rolig og spännande». Wilma, 8 år
–
Kan du anslå kor mange meldingar den siste boka di fekk i media?
– I 2013 kom «Helt Max fyrtårnflaks». Den fikk to omtaler og ble nevnt i en blogg.
Les også: