Andri Snær Magnason og Lani Yamamoto er nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris frå Island. Andri Snær Magnason er nominert for boka Tímakistan (‘Tidskisten’), og Lani Yamamoto for boka Stina stórasæng (‘Stina storedyne’).
Andri Snær Magnason
Tímakistan (‘Tidskisten’) handlar om ei både velkjent og ukjent framtid, der menneska ventar på betre tider i svarte kasser. Kassene er slik at så lenge folk oppheld seg i dei, står tida stille. Men i mellomtida blir tilstande for verda dramatisk forverra, heilt til nokon ungar drar av stad og får høyre eit eventyr av ei gammal kone. Eventyret handlar om ein konge som ville sigre over tida, og som derfor skaffa seg den første tidskista for å verne dotter si mot den. Alt går heilt gale for denne kongen, slik som når menneska i samtida bestemmer seg for å gøyme seg i ei svart kasse og vente på at andre skal redde verda.
Dette skriv bedømmingskomiteen:
I Tímakistan flettes nåtid, framtid og fortid sammen til en uforglemmelig eventyrverden som alle kan kjenne igjen, men som ingen har bodd i. Det er i denne fortrollede sammenfletningen av kjensgjerninger, sannheter, hekseri og undring at Andri Snær Magnason stiller pågående spørsmål om det vestlige nåtidssamfunnets livsformer og verdier og om det enkelte individs ansvar for verdens tilstand. Romanen tar tidsbegrepet fatt og snur opp ned på gamle eventyrmotiver med lidenskapelig idérikdom. Andri Snær Magnason er en av de senere årenes mest innflytelsesrike islandske forfattere, en skarp samfunnskritiker som fletter et klart budskap sammen med humoren sin. I verkene sine har han ofte lest politikere og store finansforetak teksten, og Tímakistan er ikke noe unntak i så måte.
Lani Yamamoto
Stina stórasæng (‘Stina storedyne’) er Lani Yamamotos første barnebok på islandsk. Boka har tittel etter hovudpersonen, jenta som alltid frys så veldig og er så redd for kulda at ho bruker all tid, energi og fantasi på halde den ute og hindre at ho må ut i kulda. Den varme, behagelege heimen hennar blir eit sjølvskapt fengsel, og det blir stadig vanskelegare for Stina å kravle ut av dyna, å koma seg ut av senga. Men til slutt blir einsemda og trongen til menneskeleg fellesskap sterkare enn fryka, og Stina vågar seg ut.
Dette skriv bedømmimgskomiteen:
Bokas tekst er direkte og enkel, men bildene proppfulle av detaljer – det er alltid noe nytt å få øye på, nye dimensjoner å undersøke ved hver lesning – og på denne måten føyer bildene hele tida noe nytt til historien. Spesielt morsomme er arbeidsskissene til Stina, som viser de forskjellige redskapene og instrumentene hun har tenkt å lage for å holde seg varm eller hindre kulda i å trenge inn. Stina stórasæng er en historie som det nok ville vært mulig å fortelle bare med ord og også utelukkende med bilder, men hvis man valgte en av disse to løsningene, ville boka mistet sin fortryllelse, for tekst og bilder forteller historien i fellesskap og danner en fascinerende helhet.
Andre nominerte:
Nominert frå det samiske området: