Korleis stiller forfattarar seg til kritikk? Påverkar kritikken humøret og skrivelysta? Eller ventar ein fånyttes på at boka skal bli meldt?
Med hausten følgjer mange boklanseringar, og i kjølvatnet av det bokmeldingar av ymse slag. Vi har spurt fleire NBU-forfattarar korleis dei opplever bokkritikken. I dag: Mari Moen Holsve.
– Les du grundig alle kritikkar av bøkene dine?
– Grundig vil jeg si er å ta i. Men ja, jeg leser dem jo. Noe grundigere hvis det er positivt, skal jeg villig innrømme.
– Ventar du spent på bokmeldingane etter ei utgjeving?
– Jeg vil ikke si at jeg venter spent, men man er jo nysgjerrig på om man blir anmeldt. På om man får plass i alt mylderet. Viser det seg at jeg er blitt anmeldt, er jeg nok litt spent idet jeg setter meg ned for å lese, ja.
– Kor mykje bryr du deg?
– Jeg liker å tro at jeg ikke bryr meg så mye, at tilbakemelding fra lesere er viktigere enn hva en anmelder syns. Men det er klart, får man krass kritikk for noe man har jobbet veldig hardt med, hender det at det svir litt.
– Synest du at du har noko å lære av kritikkar?
– Det har jeg helt sikkert. Jeg skal innrømme jeg har lest en anmeldelse og anerkjent at jo, der hadde hun pokker meg et poeng. Men iblant kommer stoltheten litt i veien for lærdommen!
– Påverkar kritikken (positiv eller negativ) humøret og skrivelysta?
– Nei, faktisk ikke. Veldig sjelden – og i så fall blir jeg positivt påvirket uansett. En god anmeldelse gjør så jeg føler meg flink, en dårlig anmeldelse gjør at jeg tenker: nå skal jeg jammen vise dem.
– I valet mellom ingen kritikk eller negativ kritikk – kva vel du?
– Negativ kritikk. Som sagt, kan hende jeg har noe å lære så sant stoltheten tar seg en kaffepause.
– Kor viktig er kritikken for det vidare livet til boka? Sal, etterspørsel, oppdrag?
– Når det gjelder barne- og ungdomslitteratur har jeg inntrykk av at det ikke er så viktig. Det fins så mange eksempler på bøker som har blitt hyllet av anmeldere, men som ikke slår an hos leserne i det hele tatt. Og motsatt. Men det er klart man kanskje får litt flere oppdrag etter god omtale – det er tross alt de voksne som skal booke inn forfattere, og det er voksne som leser anmeldelser.
– Har forholdet ditt til bokmeldingar forandra seg med talet på utgjevingar?
– Ja! Da debuten kom følte jeg at hva enn som sto i en anmeldelse var hellig. Og viktig. Den oppfattelsen har endret seg litt, jeg tar det ikke like alvorlig i dag.
– Ungdomsbøker får kritikk av ungdommar på nettsida Ubokprisen, er du ofte der og sjekkar kva dei skriv?
– Ja, det har jeg gjort, særlig når mine egne bøker dukker opp der. Det er interessant å se hva ungdommene vektlegger når de skal skrive anmeldelser.
– Er omtalen frå ungdommar like viktig som den frå meir etablerte kritikarar?
– Det syns jeg absolutt. Viktigere.
– Kan du anslå kor mange meldingar den siste boka di fekk i media?
– Min forrige bok var siste del i en trilogi og fikk ingen anmeldelser – men første boka i samme serien fikk vel rundt tre-fire, tror jeg.
Les også: