Om bokkritikk: Mahmona Khan

Korleis stiller forfattarar seg til kritikk? Påverkar kritikken humøret og skrivelysta? Eller ventar ein fånyttes på at boka skal bli meldt?

Med hausten følgjer mange boklanseringar, og i kjølvatnet av det bokmeldingar av ymse slag. Vi har spurt fleire NBU-forfattarar korleis dei opplever bokkritikken. I dag: Mahmona Khan:

– Les du grundig alle kritikkar av bøkene dine?

– Ja, opptil flere ganger. Både gode og de dårlige.

– Ventar du spent på bokmeldingane etter ei utgjeving?

– En utgivelse er fest og moro. Det er jul og nyttår på en gang, men ventingen på omtale og særlig anmeldelser tar hardt på nervene. Jeg klarer verken å sove eller spise de første dagene.

– Kor mykje bryr du deg?

– Litt for mye. Kanskje fordi jeg er en relativt nyklekket forfatter og synes det er ekstra skummelt når noen skal mene noe om det jeg skriver.

– Synest du at du har noko å lære av kritikkar?

– Ja mye av god og konstruktiv kritikk. Det kan gi meg en pekepinn på hva jeg er god og dårlig på. Faren er å bli for opphengt av det.

– Påverkar kritikken (positiv eller negativ) humøret og skrivelysta?

– Å få en knakende god anmeldelse i en riksdekkende avis, er en fantastisk opplevelse. Det motiverer masse. Det samme kan ikke sies om en dårlig kritikk. Man kan bli rimelig punktert og sint hvis kritikken oppleves urettferdig. Med min debutbok “Skitten Snø” opplevde jeg at en anmelder i en stor avis tvitret tidlig lørdagsmorgen om at hans anmeldelse stod på trykk. Jeg hoppet spent ut av sengen, kom meg til Narvesen for å få den tynne tospalters slakten. Det ødela resten av helgen min. Det hører med historien at boken det gjaldt, topper utlånslistene for skjønnlitterære ungdomsbøker i Oslo.

Jeg tåler fair kritikk, men blir oppgitt når en anmelder begynner å klage på for lite kulturkollisjon og kulturoppgjør. Det provoserer meg litt fordi det sier noe om vedkommendes spesifikke forventninger til hva en norsk ungdomsbokforfatter med min bakgrunn helst skal skrive om. Det oppleves urimelige og begrensende.

– Kor viktig er kritikken for det vidare livet til boka? Sal, etterspørsel, oppdrag?

– Gode kritikker synliggjør boken, men det alene fører ikke alltid til økt salg eller etterspørsel. Mye avhenger av jobben forlaget gjør for å selge inn boken til bokhandlerne, og om bokhandlerne velger å satse på deg.

– Har forholdet ditt til bokmeldingar forandra seg med talet på utgjevingar?

– Nei, ikke foreløpig. Kanskje det endrer seg med tid.

– Ungdomsbøker får kritikk av ungdommar på nettsida Ubokprisen, er du ofte der og sjekkar kva dei skriv?

– Jeg har vært inne etter at min siste boka kom ut ifjor.

– Er omtalen frå ungdommar like viktig som den frå meir etablerte kritikarar?

– Kritikerne er viktige, men ungdommen er de jeg skriver for. Hva de mener, betyr mest for meg.

– Kan du anslå kor mange meldingar den siste boka di fekk i media?