NBUs litterære råd er foreningens sakkyndige i alle spørsmål av litterær karakter. De utgjør også foreningens stipendkomité. I årets andre spalte tar de for seg en voksende trend.
Rådet blir ofte spurt om litterære trender. Hvilke fellestrekk ser vi i bunken av bøker? Hva ser vi komme i bunken av søknader? Svaret varierer, det er alltid flere trender parallelt, og trender som går i bølger: fantasy, cli-fi, nordisk manga, humor og horror, osv.
Men så er det en trend som har vokst seg sterkere år for år, som nesten ikke er omtalt; det begynner å bli veldig mange småforlag i dette landet. Om det kan kalles en litterær trend, er usikkert, men en trend i norsk barne- og ungdomslitteratur, det er det.
Her finnes en stor og variert forsamling, fra idealistiske småforlag som kjemper for den smale kvalitetslitteraturen, til rene selvpubliseringskanaler som mot betaling sørger for å få et manuskript trykket.
Det er stor frihet i dette. Det blir mange bøker av dette. Og den norske litterære offentligheten blir på mange måter rikere. Men blir det bra bøker?
Både ja og nei.
Det er opplagt at det er noe som skjer når det er forfatteren selv som betaler for redaktørtjenester, når det er forfatteren selv som betaler for korrektur og markedsføring og trykking. Fortjenesten blir potensielt større, selvsagt, men greier man å beholde de samme kvalitetskravene som stilles av et forlag, hvis eneste potensial for inntjening er selve boken og ikke forfatteren?
I mylderet mellom ytterkantene er det en litterær yrkesgruppe som blir veldig synlig: redaktørene. Eller, enda mer presist: Det som blir synlig, er fraværet av redaktører.
Det er kanskje ikke rådets rolle å forsvare den tradisjonelle redaktøren i det etablerte forlaget. Og gudene skal vite at forlagene har mye å rydde opp i om dagen for å berge den tilliten som forlag og forfattere er gjensidig avhengig av.
Rådet er opptatt av litterær kvalitet. Og i forlengelsen av det hvilke forutsetninger og rammer forfatterne har, hvilke ressurser de har til rådighet, for å forløse litteraturen. Alle forfattere som har vært så heldige å jobbe med en dedikert redaktør, vet hvor vesentlig redaktørbidraget kan være. Men det forutsetter at redaktøren ikke har andre forpliktelser, andre bindinger, enn å skape en så god bok som mulig. Og er det mulig for en redaktør som betales av forfatteren, å holde seg forpliktet bare til boken og litteraturen og ikke forfatteren?
Rådet leser alle bøkene. Vi ser de bøkene der redaktørarbeidet er så godt at redaktøren er blitt usynlig og bare forfatter og verk får skinne. Og vi ser de bøkene hvor verken forfatter eller verk skinner og det blir veldig tydelig hvor viktig en god redaktør er.
De beste bøkene til de viktigste leserne er NBUs visjon. Og med det blir svaret på spørsmålet om litterære trender også et forsvar for den tradisjonelle redaktøren.
En påstand eller tanke helt til slutt, til alle de små, nye og spennende forlagene: Den som greier å tenke nytt om redaktørrollen, og sikrer dennes uavhengighet slik at den finansieres på en annen måte enn av forfatterens royalty, vil ha en kø av forfattere etter seg.
For det er mange i dette landet som vil skrive barne- og ungdomsbøker. Atskillig flere enn det de etablerte forlagene kan ta unna. Og det er en trend som kommer til å vedvare.
Les også:
Rådets hjørne: Stipend før og nå (februar 2022)
Rådets hjørne: Fra syndefloden til Cli-Fi (desember 2021)
Rådets hjørne: Skeiv trend i barne- og ungdomsbøker (juni 2021)
Rådets hjørne: Slik var 2020 (februar 2021)
Rådets hjørne: Imponerande bokhaust (november 2020)
Rådets hjørne: Sommar på Zoom (september 2020)
Rådets hjørne: En spesiell tid (mars 2020)
Rådets hjørne: Evaluering og begeistring (januar 2020)
Rådets hjørne: Den søte ventetid (desember 2019)
Rådets hjørne: Lesehøsten (oktober 2019)
(Forsidefoto: Designnn.co on Unsplash)